Skip to main content

Deler personlige dikt fra koronalivet

Ruth Lillegraven (42) bruker skogen mye. Her er hun på Bærums Verk, like ved der hun har skrivestue.

Ruth Lillegraven (42) bruker skogen mye. Her er hun på Bærums Verk, like ved der hun har skrivestue. 

Foto: Nina Abrahamsen

Forfatter Ruth Lillegraven fra Lommedalen ble inspirert til å skrive dikt fra koronalivet. – Det kom til meg som et slags uplanlagt kjærlighetsbarn, sier hun.

Nedstengningen i vår snudde opp ned på livet for mange barnefamilier, også for forfatter Ruth Lillegraven (42) som bor i Lommedalen med ektemann, to bonusbarn på 19 og 17 og tvillingsønner på åtte år. Hun deler personlige opplevelser både på Instagram og i diktboken «Dette er andre dagar» som nå trykkes i nytt opplag og som hun nylig har lest inn som lydbok.

– Dette er den første unntakstilstanden min generasjon opplever, vi som er født i god avstand fra andre verdenskrig og den kalde krigen. Jeg synes det er litt skremmende at livet, slik vi kjenner det, nærmest endrer seg totalt uten at man har kontroll på det.

Det er skremmende at livet kan endre seg totalt, uten at man har kontroll på det.
Ruth Lillegraven, forfatter

Mellom servering av frokost, lunsj og hjemmeskole kom diktbrokkene strømmende til henne i våres, små historier hun har sydd sammen til et langdikt. Her deler hun inntrykk fra koronaboblen, men også hendelser fra andre deler av verden og glimt fra egen barndom. 

Ruth Lillegravens far sender nesten daglig e-poster til datteren. En dag kom dette barnebildet av henne sammen med diktet «Konglene» fra hennes bok «Sigd».

Ruth Lillegravens far sender nesten daglig e-poster til datteren. En dag kom dette barnebildet av henne sammen med diktet «Konglene» fra hennes bok «Sigd».

FOTO: PRIVAT

– Tekstene oppsto bare, som et slags uplanlagt kjærlighetsbarn. Det var kanskje kombinasjon av å være «innesperret» med familien, mens det samtidig skjer så mye dramatisk ute i verden. Det ble en enorm kontrast til det rolige karantenelivet, sier Lillegraven.

Hun er glad mange sier at de kjenner seg igjen i det hun skriver. 

her skal me vere

saman

-

berre oss

på ubestemt tid

-

me som elles lever

liva våre i parallelle

bekkefar, bekkar som

no skal renne saman

til ei stor elv

Fikk pris

Ruth Lillegraven har med fem kritikerroste diktsamlinger, markert seg som en av Norges mest anerkjente yngre poeter. 

Det er en stund siden forrige diktbok, «Sigd» (2016), ettersom hun har gjort krimforfatter av seg med romanen «Alt er mitt». Denne er solgt til syv land og hun er i ferd med å fullføre bok to. 

 Selv mener hun «Dette er andre dagar» følger i fotsporene til debuten «Store stygge dikt» (2005) og «Urd» (2113) som ga henne Brageprisen.

 Selv om hun dikter fra privatlivet, utleverer hun ingen, mener hun.

 I koronaboken kalles sønnene løveungene. Håret deres vokser og vokser, bestemoren pleier å klippe guttene, nå kan hun ikke møte dem. 

Ruth Lillegraven trives på vakre Bærums Verk. Hun er egentlig fra Granvin i Hardanger.

Ruth Lillegraven trives på vakre Bærums Verk. Hun er egentlig fra Granvin i Hardanger. 

Foto: Nina Abrahamsen

løveungane

ber puter og pledd

ut på trampolinen


det ser koseleg ut

men er det ikkje


det er

avtalt fight club

etter seks veker heimeskule

Litteraturprofessor Karin Kukkonen ved Universitetet i Oslo har ikke lest Lillegravens koronadikt, men mener litteratur kan hjelpe oss til å se nye sider ved situasjonen vi er i. Hun peker på novellesamlingen «Dekameronen» utgitt av Giovanni Boccaccio under Svartedauen som eksempel. 

– Nå følger vi hele tiden med på nyheter om smitteverntiltak og lurer på om det blir jul eller ikke. Litteratur kan gi oss et annet perspektiv på koronatiden. Også «Dekameronen» er aktuell i disse tider. 

Savner foreldrene

Det vanskeligste for Ruth Lillegraven under nedstengningen har vært å ikke kunne være sammen med foreldrene som hun pleier, ofte flere uker i slengen. Siden mars har de bare møttes utendørs på gården på Vestlandet der hun kommer fra. Heldigvis har hun tett kontakt med foreldrene på telefon og e-post.

far min

han som pleidde

å dikte eventyr til meg

sender e-poster med 

vedlegg


han veit at eg lengtar heim

endå meir no når alle vegar er stengde av usynlige vegar

er stengde av usynlege

sperringar

– Jeg var typisk pappajente og et litt spesielt barn, tror jeg. Visstnok var jeg litt redd andre barn og helst ville jeg bare være hjemme på gården med de voksne. Da jeg begynte på skolen, ville jeg ikke i bursdager, ikke ha gym osv. Heldigvis er sønnene mine helt motsatt, de elsker alt sosialt, all idrett og alle aktiviteter, sier hun og ler.

Fin skriveflyt

På spørsmålet om hva som er positivt med koronalivet, synes Ruth Lillegraven det er vanskelig å svare.

– Det er lett for meg, som ikke har fått tilværelsen ødelagt, slik mange har, å si at det har kommet noe positivt ut av det. Det er folk som har blitt syke og dødd, andre har fått livsverket sitt revet vekk. Det vil finnes like mange opplevelser av denne tiden som det finnes nordmenn.

Likevel, som forfatter har hun hatt fin skriveflyt – og noe i henne synes det har vært deilig å slippe alle arrangementer og boksamtaler, selv om hun savner det mer nå. 

– Flere enn meg har nok også kjent på at tempoet har senket seg, uten alle aktivitetene. Jeg har ikke sett barna så mye som nå, siden jeg var i barselpermisjon. Kanskje vi etter dette setter mer pris på det vi har eller det vi kan gjøre, som å reise og være sammen med foreldre og besteforeldre igjen. Det vi før har tatt for gitt. 

me vasker hender

til dei tørkar inn og

sprekk opp

-

me trøystar og trygger

kranglar og klagar

-

me lengtar etter 

ein dag å vere

mange og seine på fest

å stå ved ein kjøkkenbenk

varme og yre, klirre glass

og kysse kinn

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.