Skip to main content

Asker-forfatter skriver om Utøya-naboenes fortvilelse

Maria (t.v.), Jørn Øverby, Brede Johbraaten, Karin Lien og datteren Nita er noen av de ni naboene som Anne-Britt Harsem (t.h.) har intervjuet før hun skrev boken «Naboene».

Maria (t.v.), Jørn Øverby, Brede Johbraaten, Karin Lien og datteren Nita er noen av de ni naboene som Anne-Britt Harsem (t.h.) har intervjuet før hun skrev boken «Naboene».   

Foto: NINA ABRAHAMSEN

En av dem reddet 28 ungdom 22. juli og får det nasjonale minnestedet til 708 millioner inntil huset sitt – mot sin vilje. Nå kommer bok om Utøya-naboene.  

I sin siste bok «Naboene» forteller bestselgerforfatter Anne-Britt Harsem fra Slemmestad om Utøya-naboenes redningsdåd 22. juli, men også fortvilelsen over det nasjonale minnestedet som legges ved husene deres. 

– Vi har aldri vært imot et minnested. Det er beliggenheten vi ikke ønsker, sier Jørn Øverby. 

Han er en av flere naboer som med livet som innsats kastet seg i båten for å redde ungdom på svøm fra Utøya, da terroristen angrep AUFs sommerleir 22. juli 2011.

Øverby var også helt inne ved strandkanten på øya og opplevde at båten ble beskutt med ungdom om bord. I mellomtiden sto politiet på landsiden og ventet på ordre. 

For redningsdåden ble han hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull for edel dåd. Nå forteller han og ni andre naboer sin historie i Anne-Britt Harsems bok, som er skrevet med støtte fra Fritt Ord. 

Terje Lien reddet 28 ungdom som hadde lagt på svøm fra Utøya. Nå bygges det nasjonale minnestedet inntil eiendommen hans (gul ring). På gården bor tre generasjoner som alle var involvert i redningsarbeidet.

Terje Lien reddet 28 ungdom som hadde lagt på svøm fra Utøya. Nå bygges det nasjonale minnestedet inntil eiendommen hans (gul ring). På gården bor tre generasjoner som alle var involvert i redningsarbeidet. 

Foto: Jørn Grønlund

Naboene har kjempet forgjeves mot det nasjonale minnestedet på Utøyakaia, som bygges i regi av Statsbygg. Prislappen så langt er på 708 millioner kroner.   

Ble sjokkert

Anne-Britt Harsem er kjent for å gi stemme til mennesker som har vært utsatt for overgrep eller svik. Mest kjent er hun for Alvdal-trilogien, «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» og «Lena fra Tysfjord»

Hun er nå en av de mest strømmede forfatterne i Norge.

Med minnestedet så tett på, må de leve i 22. juli-tragedien resten av livet.
Anne-Britt Harsem, forfatter

– Hvorfor skriver du om Utøya-naboene? 

– Jeg visste ikke mer om saken enn de fleste andre, men da jeg leste at de måtte stevne staten og AUF for å få stoppet byggingen av det nasjonale minnestedet ved siden av husene sine, skjønte jeg at dette kunne bli min neste bok. Reaksjonene disse er blitt møtt med, sjokkerte meg. Også måten svake grupper er blitt satt opp mot hverandre.

– For meg er det viktig at disse naboenes stemmer kommer frem, sier forfatter Anne-Britt Harsem.

– For meg er det viktig at disse naboenes stemmer kommer frem, sier forfatter Anne-Britt Harsem. 

FOTO: PRIVAT

En samtale med naboenes advokat og et møte med flere av naboene, var avgjørende. Mandag kommer boken ut på Cappelen Damm.   

Reddet 28

En av naboene er Terje Lien, som bor med strandlinje og utsikt til Utøya. Han fyller år 22. juli og familien ventet gjester da skytingen startet.

Lien visste at han risikerte livet, da han hoppet i båten. Rundt 28 ungdommer klarte han og barnebarnet Christer å redde opp av vannet, mens kona Karin, datteren Nita og yngste barnebarnet på 12 år sto på land og tok imot overlevende og skadde.

Det finnes bilder som viser 32 ambulanser oppe på veien. Ingen kom ned, fordi området ikke var klarert. 12-åringen geleidet overlevende opp til hjelpen.

Karin Lien ser over til minnestedet fra hagen sin. – Vi ønsker oss ro, sier hun.

Karin Lien ser over til minnestedet fra hagen sin. – Vi ønsker oss ro, sier hun. 

Foto: NINA ABRAHAMSEN

I tiden som fulgte kom journalister fra hele verden. Folk var overalt – også i årene etterpå har folk dukket opp på eiendommene og stilt spørsmål, forteller naboene. 

Lien understreker at familien har forstått samfunnets informasjonsbehov og har lagt til rette for pressen.

– Vår sympati og medfølelse har hele tiden gått til de etterlatte og overlevende. De har alltid vært – og vil alltid være – velkommen til oss, sier ekteparet som får det nasjonale minnestedet få meter fra huset mot sin vilje.

Anlegget er fortsatt en byggeplass. 77 bronsesøyler skal reises, én for hver av de drepte – også ofrene i Oslo. Det er ventet anslagsvis 20.000 besøkende i året, de fleste om sommeren. 

Naboene ville at det nasjonale minnestedet i stedet skulle legges på Utsikten, som ligger lenger unna husene, men med god utsikt til Utøya.

Flyttet ut

Torill og Brede Johbraaten driver Utøya camping, der 250 ungdommer ble brakt i land. I boken forteller de hvordan campinggjestene reiste ut med båter, hvordan de etablerte en mottakssentral på stedet, utfordringene og lengselen etter en normalitet i tiden etterpå. 

Politistudent Maria var nyinnflyttet med mannen Dag, da marerittet startet på Utøya. På impuls tok hun regi på landsiden, der hun brukte alle sine krefter på å hjelpe skadde og traumatiserte. Paret ble også vitne til at ni unge ble skutt ved pumpehuset. 

Nå har trebarnsfamilien forlatt hjemmet sitt. Å bo ved minnestedet er for tøft. 

Hun og de andre mener det ikke er mulig å sette ord på det de opplevde 22. juli.

– Vi har dempet oss av hensyn til etterlatte og overlevende. Det er mye vi aldri kan fortelle, sier Jørn Øverby som husker hvert sekund av de tre timene det sto på.

Da han omsider gikk i land, var han blodig og kald. Klærne sine hadde han gitt fra seg. I sjokk og kun ikledd boksershorts, skalv han så mye at han så vidt klarte å fortøye båten.

«Da jeg kjørte til Utøya for siste gang, var klokken blitt åtte. Jeg kjørte sakte rundt øya for å se etter liv. Det var det ikke, kun døde lå igjen. Ved pumpehuset talte jeg tretten stykker. Alt var stille.»

Maria jobber nå i politiet. – Det vi opplevde og så er umulig å beskrive med ord, sier hun.

Maria jobber nå i politiet. – Det vi opplevde og så er umulig å beskrive med ord, sier hun. 

Foto: NINA ABRAHAMSEN

Anne-Britt Harsem har brukt mye tid med naboene. Hun erfarer at flere sliter med traumer. Bildene på netthinnen lar seg ikke slette. For noen sitter frykten fortsatt i kroppen. For Liens datter, trebarnsmoren Nita, har det lagt store begrensninger på livet. 

– Disse har ikke hatt én dags pause. De får ikke ro til å bearbeide traumene. Med minnestedet så tett på, må de leve i 22. juli-tragedien resten av livet, sier Harsem.

«Alle er ivaretatt»

Budstikka har bedt om en kommentar fra den ferske Regjeringen ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet til artikkelen om Harsems nye bok:

«Terroren på Utøya var en tragedie som rammet hele nasjonen. Det har vært en lang prosess for å få på plass et nasjonalt minnested i Hole kommune. Vi forstår at dette har vært en vanskelig sak for naboer og andre som ble direkte berørt av terroren 22. juli», skriver statssekretær Gunn Karin Gjul i en e-post, før hun fortsetter:

«Planleggingen av minnestedet på Utøyakaia ble gjennomført med en inkluderende prosess for å ivareta alle parter, også naboene. Regjeringen er nå opptatt av å ferdigstille minnestedet på Utøyakaia i tråd med Stortingets vedtak.»

Lys og skjerming

På spørsmål om hvordan naboene er blitt ivaretatt og inkludert, svarer statssekretæren: 

– Prosjektet har gjennomgått en ordinær reguleringsprosess i regi av Hole kommune, der naboer og andre har hatt mulighet til å komme med merknader og innspill i høringsrunden.

Videre svarer hun at prosjekteringen ble tilrettelagt med både involvering og informasjon til naboer, blant annet i form av e-postvarslinger, egen nettside og stedlig informasjon.

– Det gjennomføres også ulike avbøtende tiltak. Det er etablert belysning langs fylkesveien, og det etableres skjermingstiltak for de nærmeste naboene for minnestedet.

Forfatter Anne Britt Harsem har ønsket å balansere boken på en god måte, slik at hun ikke setter naboene og de pårørende opp mot hverandre, ifølge prosjektbeskrivelsen til Fritt Ord. 

Minnestedet på Utøyakaia var budsjettert til 500 millioner. Nå er prislappen oppe i 708 millioner. Her en tegning som viser hvordan det er tenkt.

Minnestedet på Utøyakaia var budsjettert til 500 millioner. Nå er prislappen oppe i 708 millioner. Her en tegning som viser hvordan det er tenkt. 

Illustrasjon: Statsbygg/Manthey Kula Architects
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.