Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Skolebiblioteket har vært og skal være en sentral arena for å oppdra fremtidens samfunnsborgere til å bli lesere.
I Bærum kommune har politikerne, som vi har lest om gang på gang i Budstikka, de siste årene kuttet drastisk i midlene til skolebibliotektjenesten.
I forbindelse med videreutdanning har jeg den siste tiden fått anledning til å gjøre et dypdykk i lokal lesemotivasjon og lesevaner hos elever på min arbeidsplass.
Nora (12) utfordrer Høyre: – Jeg merker at det er flere nå som ikke leser lenger
Med utgangspunkt i spørsmål/påstander i Pisa-undersøkelsen i 2018 gjennomførte jeg en spørreundersøkelse blant alle elever på mellomtrinnet, og funnene overrasker meg ikke.
Av 140 elevsvar rapporterer 78 prosent at de ikke leser i det hele tatt eller at de leser 30 minutter eller mindre hver dag.
Lesemotivasjon ser ut til å være høyest på 5. trinn, men daler med økende alder.
Mine funn viser også sammenheng mellom hvor hyppig elevene er på skolebiblioteket og lystlesing.
Ikke overraskende melder elevene at skolebibliotekar troner øverst over personer som gir tips til litteratur, mens lærerne havner på fjerdeplass.
Bærum med mest til skolebibliotek
Min hypotese er at lærernes tettpakkede hverdag ikke gir rom til å sette seg inn i havet av ny litteratur, og dermed blir det også krevende å tilpasse bøker til elever på best mulig måte.
Dette kan igjen få innvirkning på antall sider elevene til syvende og sist leser, og deres motivasjon til å fullføre en hel bok.
Følger en med på internasjonal leseforskning, har en kanskje den siste tiden sett resultatene ifra PIRLS-undersøkelsen ifra 2021.
Ingen oppløftende lesing med tanke på norske prestasjoner. Det som fra 2006 til 2016 så ut til å være en god trend, ble nå brått snudd.
Vi ser både endring i elevgruppen som presterer på laveste skår, og i elevgruppen som presterer på høyeste skår.
Omtrent én av fem av elevene på 5. trinn har så svake leseprestasjoner at de vil ha vanskeligheter med å lese en aldersadekvat tekst fra start til slutt og forstå innholdet.
Dette er en dobling siden 2016.
Tenk litt på dette. Det er ganske mange elever vi snakker om. Tallene fra PIRLS samsvarer også med Pisa-resultatene fra 2018 som viser samme tendens.
Av 65 deltagerland rapporterer norske tiåringer om lavest leseglede. Internasjonalt gjennomsnitt i PIRLS viser at 43 prosent av elevene liker godt å lese, mens tallet i Norge kun er på 13 prosent.
Nå må det altså settes inn et støt.
Cecilia Gärden viser i sin sammenfatning av forskning knyttet til bruk av skolebibliotek at jo mer elevene går til biblioteket, desto bedre liker de å lese.
Hvor henter Bærum kommune sine argumenter for kutt i skolebibliotektjenesten? I alle fall ikke i forskning.
Første post på programmet blir nå å bevilge mer penger slik at skolebibliotekene med deres skolebibliotekarer kan gi elevene tilgang til litteraturen som de trenger til lystlesing. Lærerne mestrer ikke dette alene.
Skal vi klare å snu trenden, både lokalt og nasjonalt, må våre politikere forstå at lesekompetanse henger sammen med leselyst og blir utviklet når tekst er lett tilgjengelig for barna.
Hvorfor struper de borgerlige i Bærum skolebibliotekene?