Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Smarttelefoner har kommet raskt inn i samfunnet og endret vanene våre på en måte som ingen hadde forutsett da telefonene ble introdusert i 2007.
I aldersgruppen 12–50 år eier 99 prosent en telefon der en kan sjekke nettaviser, e-post og sosiale medier.
Smarttelefonen har uten tvil gitt oss uvurderlige fordeler og et bedre liv. For eksempel forenklet betaling, vennekontakt, faktasøk og billettkjøp.
Samtidig er det viktig å vurdere kritisk hvordan vi bruker telefonen. Særlig har vi et ansvar for barn og unge.
Vi vet at den psykiske helsen blant ungdom har forverret seg betraktelig de siste 15 årene. Dette gjelder både i Norge og i USA. I og med at en slik forverring av trender falt sammen med fremveksten av smarttelefon, er det grunn til å undersøke hvorvidt det kan være en sammenheng.
Elever på ungdomsskolen mener mobilen forstyrrer
Lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle hevder i boken sin Det digitale dopet (2022) at mobilen er veldig avhengighetsskapende. Vi tar gjennomsnittlig opp mobilen 150 ganger i løpet av en dag, noe som tilsvarer 11 år av livet vårt.
Tegn på abstinensutvikling blant smarttelefonbrukere er blitt så vanlig at det har fått sitt eget begrep: nomofobi (no-mobile-phone-phobia), og beskriver frykten for å være uten telefonen sin, for eksempel fordi den er mistet, glemt hjemme eller har ladet ut. Spesielt avhengighetsskapende er sosiale medier.
I tillegg hevder Hjelle at sosiale medier fører til mer ensomhet og bekymring. I en studie fra de første årene med Facebook sammenlignet man den psykiske helsen til studenter på høyskoler som ikke hadde tilgang på Facebook med høyskoler som hadde tilgang. Funnene viste en økning i antall elever som rapporterte alvorlig depresjon og angst på henholdsvis 7 og 20 prosent. Dette vil si at det var tre ganger så høy forekomst av disse plagene der det var tilgang til plattformen.
En større studie fra Canada noen år senere kartla nettbruken til 3.826 jenter og gutter i alderen 12–13 år over fire år. Studien viste at hver time med økt bruk av sosiale medier og TV-titting, gjennom de fire årene forsøket varte, førte til en betydelig økt grad av depressive symptomer og redusert selvfølelse hos deltagerne.
Selv om teknologien har gitt oss et bedre liv, er det grunn til å begrense bruken til ungdommene.
Alle lærere og foreldre ønsker at deres barn og unge skal bruke skoletiden til læring, utvikling og sosialt samspill. Særlig er ungdomsskoleårene viktige år for utvikling av selvbilde og selvforståelse.
På bakgrunn av kunnskapen vi har om de uheldige virkningene av mobilbruk, både knyttet til avhengighet og forverring av psykiske plager, er det overraskende at kommunale ungdomsskoler i Bærum lar ungdommene bruke mobiltelefoner i friminuttene.
Elever ved de private skolene Norges realfagsungdomsskole og Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole må levere inn mobiler hver morgen.
Selv om teknologien har gitt oss et bedre liv, er det grunn til å begrense bruken til ungdommene. Et enkelt tiltak er å la skolen få være en mobilfri sone, også på ungdomsskolen.
