Skip to main content

– Han var ekstatisk når han malte

Dora Bendixen i Galleri Trafo foran farens portrett av henne som 15-åring. Maleriet til venstre viser hennes bror Bend og moren Signe. 

Foto: Nina Abrahamsen

– Jeg nærmest vokste opp i atelieret hans, sier Dora Bendixen. Lørdag lanserer hun bok om sin far, Asker-kunstneren Herman Bendixen (1919-1977). 

– Jeg hadde en nesegrus beundring for ham. Helt fra jeg var liten fikk jeg lov til å være sammen med ham i atelieret og male med olje. Innimellom kom han bort og justerte litt på bildene mine, sier Dora Bendixen (65) om kunstnerfaren Herman Bendixen.

Hun beskriver en lykkelig barndom i kunstnerhjemmet i Bondilia, selv om faren hadde sitt å stri med.

– Han var svært sosial og hadde en fantastisk humoristisk sans, samtidig hadde han perioder der han var lukket og mørk til sinns. Men så åpnet han opp igjen. I de periodene han malte, var han nærmest ekstatisk og malte uten stans, sier Dora, som selv er etablert kunstner med base i Italia.

Dora Bendixen med boken om faren, kunstneren Herman Bendixen, som bodde i Bondilia.

Foto: Nina Abrahamsen

Da hun kom hjem etter mange år i utlandet, hadde hun egentlig ikke sett farens malerier siden hun var ung.

– Jeg ble slått av kraften i dem, sier hun i dag.

Det har tatt henne ti år å ferdigstille kunstboken som lanseres på Trafo Kunsthall lørdag med ordføreren til stede. Da er også siste mulighet til se utstillingen av Bendixens bilder, som viser både naturskildringer fra Asker, lysskimrende malerier fra Lofoten og bilder av familie og kunstnervenner.

Gjestfritt i Bondilia

 Datteren Dora var seks år da familien flyttet fra Oslo og inn i kunstnerboligen i Bondilia. I Asker fikk faren den ro han trengte for å kunne konsentrere seg om sin egen kunst. Samtidig var det nesten alltid venner på besøk. Mange bare ble og ble, det endte ofte med at Herman malte dem. 

– Han kan ikke ha vært enkel å leve med, men min mor Signe, som selv var kunsthåndverker lagde et fantastisk hjem for oss i Bondilia og holdt familien sammen. Hun greide til og med å overleve ham med neste 40 år, skriver Dora i boken. 

Maleri mot Bondivann. 

Maleri av Herman Bendixen

 Tok pauser

I lange perioder la Bendixen pensel og palett til side. Da brukte han tiden på lage møbler, instrumenter, snekre på huset eller holde den store kunstnereiendommen i orden.  Dette fikk han også ros for i boken «Blant kunstnere i gamle Asker» av Karl Nilsen fra 1979 som ble utgitt på nytt i februar i år.

«Det var her i Asker vi fikk det næreste utbytte av et særdeles aktivt kunstnerliv, som foruten å bruke kreftene til sitt eget skapende også delte dem til beste for et kulturarbeide i bredden og ikke minst for kvalitetsendring», skrev Nilsen blant annet. 

Herman Bendixen

Herman Bendixen var opprinnelig fra Reine i Lofoten og skal ha vært ivrig tegner helt ifra åtte-niårsalderen. 

Han reiste tidlig til Oslo, der han utdannet seg ved Kunst- og håndverkshøgskolen og Kunstakademiet. 

I 1960 fikk han tilbud fra Bildende Kunstneres Styre om å overta den gamle kunstnerboligen til Andreas Singdahlsen i Bondilia etter at Dyre Vaa flyttet til Telemark. 

Bendixen var blant annet aktiv i Norske billedkunstnere, han underviste på Asker Malerklubb, som er forløperen til Asker Kunstfagskole.

Han var også en aktiv pådriver for å etablere Asker Kunstforening. 

Bendixen har vært scenograf på operaen og de største teatrene, dukkemaker og hatt scenografien til en rekke av Fjernsynsteatrets oppsetninger.

 Asker museum arrangerte Bendixen-utstillingen «Maleren og naturmystikeren» i 2012.

– Bendixen har betydd utrolig mye for både for kunsten og kunstnermiljøet i Asker, ikke minst fordi han tok initiativ til det som er Asker kunstfagskole i dag og utstillingen «Se Norges blomsterdal» i 1962, og som fortsatt arrangeres, sier museumsbestyrer Fredrikke Hegnar von Ubish. 

– Jeg synes sommerbildene fra Bondivann er fantastiske og mystiske, samtidig er kontrasten morsom til de lyse, klare vinterbildene fra nord.   

Dora Bendixen vil at boken både skal sette farens kunst på kartet og samtidig være en kommentar til utbyggingen ved Bondilia:

«Den lå der så fredelig, med sin urskog, de gamle bygningene og have med rips. Den hadde sin faste uglefamilie i eika ved ura, rådyr som kom og gikk, og elg, rev og grevling var vanlige syn. Herman malte Bondilia da den fortsatt lå slik. Nå blir det borte, nesten alt sammen, og hans malerier er det eneste som blir igjen av denne magiske virkeligheten som én gang var.», skriver hun.

 

Herman Bendixen døde i 1977, kun 57 år gammel. Her foran et portrett av datteren Dora. 

Privat
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.