Skip to main content

Fløytegutten fra 1800-tallets Dælivann funnet

DÆLIVANN: Inger Johanne og Bjørn Evje viser hvor gutten sto modell da han ble malt av Christian Skredsvig.

Etter Budstikkas artikkel om kunstnerne som malte ved Dælivann, fortsatte debatten i sosiale medier. Nå er fløytespilleren oppsporet.

Det mest kjente bildet etter Fleskum-sommeren i 1886 er Christian Skredsvigs «Gutten med seljefløyten». Det er dette maleriet som er debattert, etter at artikkelen ble delt på Facebook-siden «Du vet du er fra Bærum når.....».

Rundt hundre personer har engasjert seg. Noen har lagt til nye fotografier, mens andre forteller om fløytespill ved Dælivann.

LES OGSÅ: Store kunstnere fikk frem Skagen-lyset på Fleskum gård

«Gutten som sto modell, var visst bestefaren til en dame som bodde på Nestoppen på Avløs», skriver Bente Waal.

Sissel Torply følger opp: «Og bestefar til en gutt som gikk i samme klasse som meg».

«Og faren til min yndlingstante. Kjente ham godt. Han het Sigurd Nikolaysen», ifølge Lillian Ingebretsen.

Trine Boysen skriver: «Jeg vet nøyaktig hvor bildet er malt og hvor gutten sto – det er 300 meter fra Dalbo gård, hvor jeg har hatt hester siden 1983».

Bygde jernbane

Leder i Asker og Bærum historielag, Frøydis E. Ross bekrefter at Skredsvigs modell til fløytespilleren er Sigurd Nikolaysen (f. 07.10.1879), som bodde på Solbergstua.

Under folketellingen i 1910 var han gift med Hilda Dorthea (f. 12.07.1878), og hadde barna Gustav Sigurd, Karl Valter, Anna Kristine og Johan Erik.

Ifølge Asker og Bærum-leksikonet til Per Otto Borgen, betalte Skredsvig ham 0,60 øre i timelønn for å være modell. Selv fant hun Nikolaysen i listene over dem som jobbet på Bergensbanen rundt 1900.

 

SPORET OPP: Modellen er sporet opp via sosiale medier, og heter Sigurd Nikolaysen. Han levde fra 1879 til 1967.

Lokalhistoriker Harald Kolstad intervjuet fløytespillerens barnebarn, Hilde Kvalheim i 2002, og bekrefter navn og bosted.

LES OGSÅ: Slik var Fleskumsommeren

Modell som 10-åring

– Sigurd Nikolaysen er mest kjent for som 10 år gammel guttunge å ha stått modell for Skredsvig i 1886 da han laget skissen til Fløytespilleren ved Dælivannet. Skissen ble ferdig malt ut i 1889. På et annet av Skredsvigs malerier fra Dælivann, «sankthansaften» fra 1887, sitter Sigurds bror med trekkspill bakerst i robåten mens en av søstrene hans sitter på toften.

Sigurd var en av mange søsken på husmannsplassen Solbergstua under Solberg gård, som ble fradelt i 1870. Faren het August. Staten «kjøpte» Solberg gård vederlagsfritt i 1918 av Diakonisseinstitusjonen.

LES OGSÅ: Fleskum-malere skapte begeistring på Høvik

– Nikolaisen kjøpte Solbergstua, hvor han levde sitt liv. I 1939 var Solbergstua på 18 dekar innmark og 18 dekar skog, ifølge Kolstad.

– Sigurd ble senere i livet en vel ansett entreprenør i Bærum, med spesialitet på veier, broer og demninger. Han hadde 20 mann i arbeid, sier Kolstad, som gjerne forteller om Nikolaisen på guidede turer rundt Dælivann.

Fleskumsommeren

Den sommeren i 1886, da vertskapet på Fleskum gård i Bærum, Christina Skredsvig og hans kone Maggi Plathe åpnet dørene for kunstnervenner, blir kalt Fleskumsommeren.

Her malte Skredsvig sammen med Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Harriet Backer, Kitty Kielland og Eilif Pettersen. De bodde og arbeidet sammen fra forsommeren til oktober, og var inspirert av kunstnerkolonien på Skagen og av franske malerkollektiv.

Nyromantikken i norsk malerkunst ble skapt her i måneskinn ved Dælivann, med Skredsvigs «Gutten med seljefløyten» som det mest kjente maleriet. Skumringsbildene endret fargebruken. Vannflaten ble ofte malt, som symbol på menneskesinnet og naturen.

Lokalt teater

Inger Johanne Mehl Evje bor like ved Fleskum gård. Den tidligere drama- og musikklæreren fra Rud videregående skole har laget sin egen forestilling om Fleskumsommeren, som blant annet ble en del av tilbudet «Den kulturelle spaserstokken», og er vist flere hundre ganger i Bærum.

LES FLERE KULTURNYHETER HER

I artikkelen «Fanget Skagen-lyset i Bærum» på Budstikkas kultursider 27. juni 2015, viser hun kunstnernes stamplass da de malte de mest kjente maleriene.

– De fanget lyset med farger. De eksperimenterte og prøvde seg frem med en stil som var ukjent, sa hun blant annet.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.