Erik Jong (72) tok vare på 20 malerier som skulle kastes: – Historien er unik
– Historien om maleren Aksel Waldemar Johannessen er helt unik i norsk kunsthistorie. Den er som et eventyr, sier tidligere takstmann Erik Jong (72) fra Bærum.
Nils Gaups dokumentarfilm om den ukjente Oslo-kunstneren Aksel Waldemar Johannessen (1880–1922) ble vist i en nesten fullsatt kino på Bergen Filmfestival (BIFF) 26. oktober i år. Søndag 7. november ble filmen «Bilder fra et nordisk drama» vist på NRK.
- «En fascinerende dokumentar om den største norske kunstmaleren du aldri har hørt om». Slik beskrev Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) Nils Gaups dokumentar om Aksel Waldemar Johannesen.
- Johannessen (1880–1922) ble hyllet internasjonalt, men i Norge omtales han som «den glemte kunstner» og ble først etter sin død hyllet av kritikerne.
- Stillheten vedvarte helt til kunstsamleren Haakon Mehren ved en tilfeldighet oppdaget halvparten av Johannessens malerier i en låve i Asker i 1990.
- I dokumentaren skildrer Gaup Mehrens mangeårige kamp for å sikre Johannessen hans rettmessige plass i den norske og europeiske kunsthistorien. Dette er et fascinerende innblikk i et unikt liv og kunstnerskap – men også en film som ser nærmere på nøyaktig hvem det er som bestemmer hvorvidt en kunstner går inn i historien som et geni eller en fotnote.
Erik Jong fra Bærum har sin del av æren for at Johannessens malerier har blitt ettertraktet.
– Jeg oppbevarte malerier av Johannessen midlertidig på en låve i Bærum. Det var snakk om vel 20 malerier. Daværende eier var presten Henning Olsson og kone som ville at jeg skulle fastsette en verdi på dem og finne en eventuell kjøper.
Kona var i familie med Johannessen, ifølge Jong.
– Uten at jeg visste det, hadde han blitt tilrådet av Nasjonalgalleriet å kaste bildene på søppeldynga, men han ville uansett ha min vurdering av maleriene, sier Jong.
Tilfeldigvis fikk takstmannen kontakt med kunstsamleren Haakon Mehren i Oslo.
– Mehren ble vist bildene på låven i Bærum og kjøpte alle sammen fra eieren.
Regissør bak dokumentaren, Nils Gaup, bekrefter historien.
– Erik Jong var den som skulle taksere maleriene, og endte med å ta vare på dem fordi leiligheten der maleriene var skulle selges. Og det var han som presenterte maleriene til Haakon Mehren, sier Gaup.
I ettertid var det Mehren som sto i bresjen for å få Johannessens kunst frem i lyset. På 1990-tallet ble det arrangert utstillinger av hans malerier i både Venezia, Berlin og Mantova. Senere ble det også solgt bilder til Wien og Metropolitan Museum of Art i New York.
– Maleriet «Mann på stupebrettet» som henger i New York, er i dag taksert til forsikringsverdi på 5 millioner dollar. Det har vært interessant å observere publikums reaksjoner på utstillingene til Johannessen, og publikum har strømmet til utstillingene for å se på kunsten hans, sier Jong.
Bærums-mannen synes Johannessens malerier er usedvanlig sterke.
– Som for eksempel motivene «Dagen Derpå», hvor en kvinne geiper mot publikum og motivet fra en loftsleilighet hvor en prostituert bor med sine barn.
Kunst skal være provoserende, og Johannessens malerier har til de grader provosert konservatorer og museumsbaserte kunsthistorikere, ifølge Jong.
1800-tallet
Han har jobbet som takstmann for kunst i perioden 1983-2000, og gjorde oppdrag for blant annet Nasjonalgalleriet.
– Min spesialitet har vært 1800-tallet og jeg har vurdert verdi på malerier av blant annet Tidemand og Gude, Munch og Harald Sohlberg.
At Johannessens kunst har vært kontroversiell og til dels forhatt tror han skyldes at bildene, både motiv og teknikk, har vært såpass annerledes enn de som andre norske kunstnere malte på samme tiden.
– Flere av kunstverkene hans viser fattige, som alkoholikere og prostituerte, i datidens Kristiania. Christian Krohgs sosialrealistiske malerier er med sitt innhold den nærmeste sammenligning jeg kan komme på, selv om Kroghs malerier er veldig annerledes.
- Aksel Waldemar Johannessen (f. 1880 – d. 1922)
- Maler, utdannet billedhugger. Han kom tidlig i kontakt med Garborg-kretsen på Labråten i Asker, og var med på å stifte Det Norske Teatret.
- Maleriene er preget av et sterkt ekspresjonistisk, ofte grusomt uttrykk i lysende farger, avbrutt av vare og fine, naturlyriske stemninger. Tematisk er bildene hans nærmest en livsfrise over hans sjelelige lidelser.
- Hans omkring hundre malerier ble utstilt først etter hans død i 1923 i Blomqvist Kunsthandel, og vakte stor oppsikt; Vigeland, Munch og Jappe Nilssen var begeistret. Etter Johannessens og hustruens tidlige bortgang ble bildene glemt. I 1990 ble de første 20 bildene gjenoppdaget på en låve av Haakon Mehren.
– Uten sidestykke
I 1923, året etter Johannessens død, ble det arrangert en minneutstilling av hans samlede verk hos kunsthandler Blomqvist i Oslo. Publikums interesse var stor, men grunnet at Johannessens barn var mindreårige, ble bildene beslaglagt og overtatt av Overformynderiet og satt på lager, forteller Jong.
Mange tiår skulle gå før Johannessens malerier fant sin plass i kunstverdenen.
– Historien om Aksel Waldemar Johannessen er helt uten sidestykke. Malerens datter er død, men fikk heldigvis oppleve suksessen farens bilder oppnådde ute i Europa.