Møbelmoro på Sandvika

Både møbler og aktører fikk være aktive i scenespillet under den fargesprakende og energirike revyen på Sandvika.

Både møbler og aktører fikk være aktive i scenespillet under den fargesprakende og energirike revyen på Sandvika. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Årets Sandvikarevy er som et loppemarked: Overraskende og stappfull av skatter for den som bruker blikket på riktig måte.

DEL

Revyen får en god porsjon ekstra ros for å inkludere figurteater. Kreativ og morsomt. Vi ender på en god femmer.

Revyen heter «Vel hjem» og tar oss med inn i en verden full av loppemarkedsmøbler. Dette er møbler som lever sine egne liv. Både pinnestolen, metallampen og bokhyllen Billy snakker, har sex og er på stadig søken etter lykken i livet.

For lokale møbler dreier det seg ofte om å unngå avfallsparken på Isi – og å finne seg en kjæreste. Mange møbler ender likevel på loppemarked, og det er der vi møter dem i årets Sandvikarevy.

Historien blir fortalt som en blanding av klassisk revy med sprudlende innslag av sang, dans og musikk – kombinert med figurer som lever. Figurteater er kanskje ikke en innarbeidet del av revytradisjonen. Det kan være krevende å få publikum til å gapskratte av en vits som kommer fra en bokhylle. Men på Sandvika fungerte det. Oppfinnsomt, bra regissert, og engasjerende.

Se revy-tv fra Sandvika (artikkelen fortsetter under videoen):

Publikum kvitterte. Gjengen på scenen høstet hyppige klappsalver og heiarop. Også band, kostymer og teknikere innfridde. Lyset satt som det skulle, og lydproblemer som ofte skjemmer skolerevyer, var ikke hørbare.

Publikum ble møtt av loppemarkedsplakater og gamle møbler med en gang de satte foten innenfor skoledøren. Åpningsnummeret «Baby, vi må selge» slo an tonen med driv fra bandet. Innslaget handler om stolen og bordet som ønsker seg en barkrakk. Men de blir skilt da stolen sendes på loppemarked, og vi blir introdusert for gjennomgangsfigurene, loppemarkedets økonomisjef og datter som strever med å bli akseptert av de tøffe jentene.

BILDESERIE: Se bildene fra Sandvikarevyen

Med 24 innslag er revyen like omfattende som en møbelkatalog, full av fristelser og godbiter som får følelsene i sving. Innslaget «100 års smerte» om Stabæk fotballs tilhengere er et godt eksempel. Hvem kan sitte uberørt i salen når fansen vaier med det blå flagget og Ingebrigt drømmer om blå ballonger i arenaen på Fornebu? Men kassen er tom og farvelsangen fører dem «hjem» til Nadderud, hvor det eneste blå innslaget er blåbærsyltetøy. Etter applausen å dømme engasjerer de blåkledde fremdeles.

Her kan du lese anmeldelser av de andre skolerevyene

I «Et skummelt sted» synger trærne ut sine drømmer om å bli møbler på Ikea, noen liker riktignok barnerumper og vil bli kjelker. Mens tømmerhuggerne ser for seg produksjon av silkemykt toalettpapir. I «Grønn profil» blir kondomer resirkulert til tyggegummi, og miljødissidentene må dempe aggresjonen for å hindre nye utslipp. Endelig kom det en velregissert sketsj om kildesortering.

Telefonsvareren leverte en nydelig sang, og Petter Northug-parodiene var tatt på kornet med ellevill satire. Flere kan nevnes, som tinnsoldatenes dans og jojosjongløren. Dette er stramt koreograferte og godt poengterte innslag med oppfinnsomhet og humor. Toppkarakter er innen rekkevidde, men noen ganger kommer harselas litt i skyggen med figurteater. Derfor fem.

Artikkeltags