Konkurransen er i gang på Nadderud

Nadderud-revyen får mye skryt av Budstikkas anmelder. FOTO: KNUT BJERKE

Nadderud-revyen får mye skryt av Budstikkas anmelder. FOTO: KNUT BJERKE

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Konkurranse mellom det røde og det blå laget er Nadderud-revyens røde tråd. Det ble et vellykket nøste til slutt.

DEL

Konkurranseinstinktet ble vekket i første sketsj, da sangerne og danserne kom på scenen i røde og blå drakter, og «kapteinen» presenterte spillereglene.

I revyen «2 x 45 pluss tillegg» leverte Nadderud-elevene humor og snert på løpende bånd. Til slutt kåret publikum vinneren. «Stemmeseddelen» var trykket i programmet. Ved å vise fargesiden til dommeren, ble publikum delaktig. En original fremdrift i fortellingen.

SE BILDESERIE: Nadderud-revyen i bilder

Men Nadderud-elevene hadde nok snert til å klare å stå på egne bein. De 24 revyinnslagene hadde velskrevet brodd til dagsaktuelle samfunnstema. Fra ende til annen.

Det er herlig å le av vitser du ikke har hørt hundre ganger før. Avslutningsnummeret med Northug og erkerivalen svenske Hellner i homoduett – på lånt melodi fra Didrik Solli-Tangens Grand Prix-låt – gir en ny og humoristisk vri på oppgjøret mellom skirivalene, som vi har ferskt i minne.

Del

Vanligvis er andre akt best. Slik var det også her. Vi likte godt å høre bandet med full blåserrekke. Flott trøkk på avslutningsnummeret med toner fra «We will rocke you» til teksten «Avgjørelsens time».

Men det var ikke bare i avslutningen det var trøkk. Ensemblet åpnet med spilleglede og energi, som de klarte å holde gjennom hele revyen.

Hva synes du om revyen? Si din mening!

Særlig skuespillerne Emil Gjestrum, Kristine Hübert og Fredrik Korneliussen leverte humoristiske samfunnssatire på løpende bånd. Flere ganger ble situasjoner snudd på hodet.

Som i slankebloggen hvor mor og datter konkurrerte uten å vite det. Også i revyens anmeldelse av fjorårets revyanmeldelse i Budstikka, som Budstikka nå skal anmelde. Skuespiller Fredrick Korneliussen kastet skråblikk på fjorårets terningkast – og økte fra tre til seks med enkle pennestrøk.


– Elementært å sette tre nye prikker. Det er ikke vanskelig å lage en femmer heller! sa han.

Sjakksketsjen handlet om rasisme, men i krigen mellom hvitt og sort endte dama på kjøkkenet. Latteren i salen hadde bitre undertoner da også jenta som innbød til kinasjakk – ble sendt samme sted.

Nazistspøken overrasket. De brunkledde var så travle lærere for andre nynazister – at de ikke rakk å drive bistandsarbeid, slik de egentlig ønsket.

Mange skolerevyer buklander med platt sexprat. Men ikke på Nadderud. Far og sønn-praten tok en overraskende vending, da det viste seg at sønnen var adoptert, og faren var ute etter råd.

Se sketsjen under.

 – Vi har aldri stukket «auberginen inn i ostekaken», sa han og lekset opp adskillige uttrykk om forholdet mellom blomster og bier.

Nadderud-elevene er kjent for sin samfunnsbevissthet. Tidligere utenriksminister Jan Petersen har vært «gymnaslærer» og lekset opp strategiske vurderinger om Irak og Afghanistan. Derfor er det ikke unaturlig at en sketsj om krig avslutter første akt.

Det er ikke direkte morsomt å høre at to tredjedeler av de som dør i kriger er sivile. Men ensemblet etterlater et mektig inntrykk når de synger om en verden hvor barn fødes til fred. Må revy være så innmari morsomt? Nei, mener jeg.

Likevel satt latteren løst, for eksempel da presten Gelius diskuterte sin bokutgivelse med Gud og djevelen, og da Thor Hushovd viste seg som en pyse, eller da teleoperatørene konkurrerte om markedet som Askeladden om prinsessen.

I dansekommunen Bærum bør en skolerevyen inneholde lette svev. Danserne på Nadderud breaket, og slo både salto og flikk flakk. Flott, og gjerne mer neste år!

 Revy-tv: Før premieren mandag:

Artikkeltags