Driver detektivarbeid for å registrere ulovlige krigsarbeider på Grini

Tidsvitne Rolf Olaf Haavik (90) solgte souvenirer som han lagde på keramikkverkstedet i all hemmelighet til eldre fanger på Grini. Betalingen var poteter og tobakk. Her holder han en av de første koppene han lagde på verkstedet.

Tidsvitne Rolf Olaf Haavik (90) solgte souvenirer som han lagde på keramikkverkstedet i all hemmelighet til eldre fanger på Grini. Betalingen var poteter og tobakk. Her holder han en av de første koppene han lagde på verkstedet. Foto:

Skattene lar ikke vente på seg på Grinimuseet. Nå registreres alt fangene lagde.

DEL

Vi gjorde mye her, men 90 prosent var ulovlig, ler tidsvitne Rolf Olaf Haavik (90) som kom til Grini da han bare var 17 år gammel.

Han viser frem en stor hvit kopp i keramikk med bilde av byvåpenet til hjembyen Haugesund og navnet hans på.

– Det var griseflaks at jeg fikk jobb på keramikkverkstedet i leiren, for jeg ble raskt god og kunne etter hvert lage personlige gjenstander og selge som «souvenirs» til eldre fanger, forteller han.

Betalingen gikk i poteter og tobakk, og alt måtte gjøres i det skjulte ettersom det ble ansett som tyveri av leirens eiendom å fremstille slike gjenstander.

Stadig finner man ut mer om de ulovlige gjenstandene fangene lagde og holdt skjult. Utover høsten vile det jobbes iherdig med å registrere alt før nyåpningen av Grinimuseet i 2018. Museumslektor Anne Gustafson beskriver hele prosessen som rene detektivarbeidet.

– Det er møysommelig arbeid som er tidkrevende, sier hun.

Skapte mening for seg selv

Fat, kopper og karafler av keramikk, små kokebøker, strikk av miniatyrdyr, sko eller votter med inngraverte navn og årstall er blant gjenstandene fangene lagde, med visshet om at slik aktivitet var strengt forbudt. Slik «misbruk av ressurser» ble slått hardt ned på av de tyske vaktene, og det kan virke overraskende at såpass mange av fangene likevel turte å signere med enten fangenummeret sitt eller navn.

 – For mange handlet det nok om å skape mening for seg selv, og tid var noe fangene hadde mer enn nok av, sier Gustafson.

En av skattene som ble registrert i vår er «Pennalet til Veslemøy» laget av en far til sin datter i 1944. Pennalet er laget i tre og har på oversiden ulike dyr som katt, svale, ørn, hest og ekorn. En annen gjenstand man vet noe om er en liten blå minnebok som tilhørte «Solveig». På omslaget står det i skrift «For deg og mine små et opphold på Grini måtte jeg få».

Haavik har også tatt vare på sin minnebok. I den er ulike hilsener fra medfanger, og en av hans favoritthilsener er fra tegneren Gunnar Bratlie som har tegnet en fange som sitter på do og drømmer om et grisehode på fat og vin.

– Dette er min skatt, sier Haavik og putter minneboken tilbake i lommen.

Mange kvinner rakk opp tråden i menstruasjonsbindene og broderte med den. Folk lagde også kortspill, instrumenter og skrev dikt og revy på dopapir for å skape underholdning.

LES OGSÅ: Viktig at vi ikke glemmer

Artikkeltags