Til glede og provokasjon

BESKUTT KUNSTVERK: I 1999 brukte golfspillere Haugelands «Solskulptur» som blink.

BESKUTT KUNSTVERK: I 1999 brukte golfspillere Haugelands «Solskulptur» som blink.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kunst har gledet og provosert til alle tider, i Asker og Bærum også.

DEL

Les alt innhold på budstikka.no – bestill abonnement her

«Familien» av Rolf Nesch føyer seg inn en rekke kunstverk som har blitt rammet av folkets vrede. Foreløpig siste eksempel er «fyrstikkmenneskene» som kunstner Ane Sommerstad nylig satte opp i Nansenparken på Fornebu. Den 23. juni i år rapporterte Budstikka at en turgåer fikk «avsmak» av Sommerstads kunstverk.

I brev til Bærum kommune skrev vedkommende følgende:

«Jeg så et kunstverk i leire og trevirke av Ane Sommerstad. Jeg fikk raskt assosiasjoner til avskårne hoder satt på påle, fikk en ekkel avsmak og følte ubehag. Er det noen mulighet for å få fjernet dette, eventuelt flyttet prosjektet til et avskjermet område?»

Modernistiske verk, som dette, og Arnold Haukelands «Solskulptur» på Høvikodden, og den samme kunstnerens fontene «Elementene» i borggården til Bærum rådhus, får åpenbart ekstra mange i våre blå bygder til å se rødt.

Men såkalt klassisk figurativ kunst, som statuen av kronprinsesse Märtha ved Asker kirke, «Askerpiken» utenfor Venskaben og statuen av kong Olav på Jernbanetorget i Asker har heller ikke sluppet unna folkets vrede.

LES OGSÅ: Tidenes familiekrangel

Arnold Haukelands «Solskulptur», på folkemunne best kjent som Soluret, skapte stor brudulje da den ble satt opp i parken ved Solvikbukta i 1970, til høyre for innkjøringen til Henie Onstad Kunstsenter.

At den havnet der skyldtes Niels Onstads begeistring da han fikk se en modell av den i atelieret til Arnold Haukeland.

– Den vil jeg gi til Sonja! Du bestemmer størrelsen og plasseringen, sa han til Haukeland.

Men Sonja Henie døde før den var ferdig, i 1969. Skulpturen ble derfor reist som en hyllest til henne året etter.

– Da den var på plass, ble det ramaskrik fra alle kanter. Blant andre Dagbladet syntes den var så stygg at den ødela miljøet. I dag er den et landemerke på Høvikodden, sa daværende informasjonssjef ved kunstsenteret, Veslemøy Rysstad.

Brukt som blink

Men i 1999, 29 år etter at den ble satt opp, provoserte den tydeligvis fortsatt. «Golfspillere bruker skulpturene ved Henie Onstad Kunstsenter som blink. Nå har kunstsenterets ledelse gått til politiet med saken», skrev Budstikka.

– Dette kan ikke fortsette. Det er hærverk på uerstattelig kunst, sa daværende leder ved kunstsenteret, Stein Slyngstad, til Budstikka.
Og det var ikke bare «Solskulptur» som var utsatt.

– «Solskulptur» er ekstra utsatt, men også andre kunstverk i parken har tydelige bulker. Gjentatte ganger har voksne folk med golfkøller og golfballer bokstavelig talt slått seg løs på grøntområdet rundt senteret, til fare og sjenanse for besøkende, og med ødeleggende resultat for skulpturene, sa Slyngstad.

Fontenen «Elementene» – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge, oppsatt i borggården på Bærum rådhus i 1964, vakte oppsikt også på grunn av sitt formspråk.

Men hovedårsaken til at mange la den for hat var en helt annen:

Da vannet ble satt på, bråket fontenen sånn at ingen som hadde sin arbeidsplass ut mot borggården, klarte å gjøre jobben sin. Til slutt ble protestene så mange og så sterke at vannet ble skrudd av.

Først da rådhuset fikk nye støyisolerende vinduer, ble vannet forsøksvis satt på igjen, men så sent som i 2010 registrerte Budstikka at fontenen hadde stått tørr i to år, ifølge formannskapssekretær Randi Lie på grunn av slitasje, som gjorde at «Den sprutet så fælt at det nesten ikke var mulig å gå gjennom rådhusgården».

«Knyttneven og rosen», Ola Enstads skulptur, står slett ikke hverken i Asker eller Bærum. Hvorfor den likevel får plass her blant lokale, omstridte skulpturer, er at den egentlig var tiltenkt en plass i Asker, nærmere bestemt på Trekanten. Asker kommune skrev kontrakt med kunstneren i 1981, men kort tid etter besluttet det borgerlige flertallet å heve kontrakten.

Årsaken var at «Knyttneven og rosen» inneholdt et politisk budskap som man slett ikke ønsket å ha i Asker. Ti år senere ble skulpturen likevel avduket, men da i Oslo. Der står den ennå, på Lilletorget på Grønland.

- La folk komme i intim kontakt med henne

At Reiulf Renbergs «Askerpiken», gitt som gave til kommunen og avduket på plenen foran Venskaben i 1973, kunne sjokkere noen som helst er ikke lett å forstå, men det gjorde hun. Det var høsten 1972 det hendte.

Hensikten var ganske sikkert den aller beste da Lions Club ville donere en skulptur av Askerpiken til kommunen. I brev til formannskapet skriver de ansvarlige at de på den måten ønsker å hedre og ære de dyktige kvinnene i Asker, men fortsettelsen burde brevskriverne helt klart ha spart seg.

Der ba de nemlig politikerne om å plassere «Askerpiken» på en sentral plass bak Venskaben, innimellom buskene:

Slik at folk kunne komme i intim kontakt med henne.

Kvartetten bak det historiske kvinnekuppet i Asker i 1971, Tove Bye, Berit Ås, Kari Bjerke Anderssen og Marie Borge Refsum, gikk omgående til aksjon. «Det er på tide at kvinnene, som har så mye å takke mennene for, lager sin egen statue. Det bør være en naken mann, plassert sentralt på toppen av rådhuset», foreslo Berit Ås.

Avduket til taushet

Jane Mykle påtok seg å lage skulpturen, og under den årlige torskemiddagen i Asker rådhus ble ordfører Jon Fossum plutselig bedt om å avduke verket, hvilket han gjorde, til lamslått taushet i salen da resultatet åpenbarte seg. Hvor Asker-gutten siden tok veien, er ukjent.

Kong-Olav-monumentet i Asker, skapt av Askers egen billedhugger Joseph Grimeland, falt heller ikke i smak da det ble avduket ved Asker stasjon den 9. mai 1998.

Den 2,5 meter høye bronsestatuen viser kong Olav i admiralsuniform idet han vinker til folket.

Motivet er trolig hentet fra et bilde i Jo Benkows bok om kongen, tatt i Stavanger under signingsferden i 1958.

Mottagelsen var ytterst lunken likevel.

Flere av de fremmøtte ved avdukingen mente kongen så ut som en oberst fra Albania før Murens fall, mens andre hevdet at statuen opprinnelig var bestilt av en helt annen kommune, som ikke ville ha den da de fikk se resultatet.

At de ansvarlige for et arrangement i sentrumsforeningens regi fortøyde en av salgsbodene i kongens hånd, tydet heller ikke på overdreven respekt for kunstverket, men det står der fremdeles.

Märtha ble stengt inne

Statuen av kronprinsesse Märtha foran Asker kirke, laget av Dyre Vaa i 1957, støpt i 1959, skapte strid av en helt annen årsak enn de foran nevnte. Askers folkevalgte klarte nemlig ikke å bli enige om hvor den burde stå. Ett av forslagene var å plassere den i den planlagte Asker-parken, vest for Asker sentrum, men siden parken heller ikke ble noe av, fortsatte diskusjonen.

Mens årene gikk sto Märtha lagret på Asker brannstasjon. På 1960-tallet malte russen «Märtha kom ut» med rød maling over hele fasaden, men først i 1969 gjorde hun det.

Den 29. august samme år ble hun avduket der hun fremdeles står.

«HELT BANANAS» skrev Budstikka den 19. oktober 2006. Årsaken til kraftutbruddet var en helt ny skulptur på Høvikodden.

Skjønt, ny og ny, den gigantiske stålbananen til Trygve Fredriksen ble skapt allerede i 1952, for å stå på taket av Banan-Matthiessens modneri på Filipstad.

Der sto den til modneriet ble revet i 1992.

Etter restaurering på Hamar ble reklamebananene forfremmet til kunstverk, og etter et kort besøk ved Oslo Bymuseum, fikk den sitt endelige hjem Høvikodden der dronning Sonja sto for avdukingen.

Budstikka var selvfølgelig på plass og noterte publikums reaksjoner som nok en gang varierte fra «Tull og tøys!» til «Helt fantastisk!».

Artikkeltags