– Du, julepynten den gjemmer man på. Det var ikke så vanskelig som jeg først trodde å finne julepynt fra 1950-tallet, forteller Anne Lise S. Torgersen fra LofThe museum i Løkkehaven i Sandvika.

Se flere bilder øverst i saken.

Det lille museet i andreetasjen i «Huset midt imellom» har laget en juleutstilling hvor all pynt er datert før og frem til 1950. Til og med julemusikken de spiller er fra tidsepoken.

En del har de funnet på loftet, mye har de fått og noe har de laget selv, for det skulle være hjemmelaget på 1950-tallet. Julen i etterkrigstiden var nokså nøktern og enkel i forhold til dagens glitter og stas.

Potetkalender

På bordet ved vinduet ligger en potet med fyrstikker. Anne Lise og Torgeir Oma er enige om at denne kalendervarianten kom før appelsinen med nellikspiker.

I hjørnet står en julepyntet gran, hugget i hagen til Anne Lise. På grenene skulle det egentlig ha vært levende lys, men av brannmessige årsaker har de valgt elektriske.

– De hadde allerede kommet i bruk på 50-tallet, mimrer Torgeir.

I toppen har de plassert en stjerne. Å sette stjerne i toppen har først og fremst slått gjennom som tradisjon i vårt århundre. På 1800-tallet kunne det stå et lys, et spyd eller en fugl i tretoppen. Vanligst var likevel en engel.

Pynt i rødt hvitt og blått

– Og flagg måtte man ha, sier Anne Lise.

Mellom glitter og hjemmelagde lenker, henger det norske flagg i rødt, hvitt og blått. Juletreet ble innført under det moderne nasjonale gjennombrudd, og flagget fikk da en naturlig plass.

På bordet under vinduet står trenisser, konglenisser, svenske julebukker av halm, og en skål serinakaker, for på 50-tallet, som i dag, skulle man ha syv sorter julekaker.

I museumsbestyrernes tanker er det familien Brekke som «fremdeles» bor i huset. På sengen ligger et par maracas fra en sjøfarende onkel som har vært på Mallorca. Ved siden av ligger julehefter og Musevisa av Alf Prøysen.

Jevnt og trutt

Julepynten som ikke er fra 1950-tallet, er «arvet» av besteforeldre.

– Jeg er opptatt av at det skal fremstå levende, sier Anne Lise.

Museet åpnet sine dører 6. juni i år. Siden den gang har besøket vært jevnt.

–Når det først kommer noen opp, blir de en stund og spør og graver, sier Torgeir.

I tillegg til faste åpningstider onsdag og søndag, holder museet åpent samtidig som julemarkedet i Sandvika nå i desember.

Museet er drevet på frivillig basis uten noen offentlig støtte, bortsett fra en tv-skjerm de fikk penger av kommunen til å kjøpe.

– Vi har gjort alt selv, snekret og vasket og satt i stand, sier Anne Lise.

Neste år skal de lage utstilling som viser Sandvika by i 1814, i anledning grunnlovsjubileet.

– Det var omtrent tre hus i Sandvika på den tiden, humrer Torgeir.

Det er ikke mangel på ideer, men av og til stopper det opp med gjenstander.

– Jeg lurer veldig på om det er noen som har en gammel matroskjole eller dress, sier Anne Lise.