Skolerevy Rud: Tente revygnisten

Artikkelen er over 14 år gammel

Rudrevyen har ambisjoner om å få opp entusiasmen. Som de lykkes! Permieren på Rud torsdag var første skolerevy i år. SE BUDSTIKKAS BILDESERIE HER

DEL
    Rudrevyen

    Tittel:

    Regi:

    Karakter: 5

    Neste premiere:

Ikke til forkleinelse for de første tre kvarterene i årets utgave av Rudrevyen, men vi hopper rett til annen akt.

For her finner vi noe har vi ikke sett før i skolerevysammenheng. Og nyvinninger liker vi. Spesielt når man gjør noe såpass overraskende og originalt som å putte en egen musikal inn som eget nummer. Og når det funker. Her spiller hele ensemblet, skuespillere, dansere og band på alle sine talentfulle strenger og skaper en fortreffelig og oppbyggelig liten historie.

Noen vil kanskje anklage skolen med de mange scenefagene for å "briefe" eller drive anmmelderflørteri. I så fall: Vi falt pladask. Det er bare å innrømme. Vi klarte ikke å la være å like den arme bonden Bjølgerud som råkes av en slem nabo, sykdom i familien og dårlige kår.

"Gnist - the musikal", som dette nummeret heter, fungerer som en slags sammenfatning av Rudrevyens budskap. Vi må kvitte oss med likegyldigheten, ta tak og få opp gnisten.

Mary Poppins gjør for eksempel comeback og forsøker å lokke SMS-generasjonen vekk fra mobilen og sveve inn i deres hjerter med magi og trylleri.

Stand-up-artister får passet sitt påskrevet på flere nivåer når deres tulleobjekter, som samer og handikappede, tar til motmæle. Og Henrik Ibsen hadde neppe blitt blid hadde han fått vite hva som kan skje med hans "Et dukkehjem" i 2003, signert Kolsås radioteatergruppe.

Kristin Rogstad er stor som siamesisk tvillinger med motstridende interesser i "2face". En rølpete sportsidiot og en nesevis bedehusjente i en og samme person. Imponerende saker. Publikumsvinnere er også den småabsurde "Flukten fra dyreskogen" og "Gangstergrill".

Alt dette skjer i første akt, som er lystig, lett og lattervekkende, men aldri genial. Flere scener kunne med fordel vært strammere. Andre mer gjennomarbeidet. For oss blir både "Hva?!?" og "Før Pause" litt tamme; ideene er habile, men virker litt lite gjennomarbeidet

Som antydet fremstår annen akt, som revyens bedre halvdel. Nevnt er musikalen, men her er det nok av andre høydepunkter. Det pengelense uteliggerbandet "4 Boys Who Wants Your Money Money and Some Spare Ch-ch-ch-change" for eksempel. Eller den parodiske "Stopp mobbingen". De hardbarka nyfrie fengselsfuglene The Jailhouse Rocks tar skikkelig balletak på publikum og holder grepet. Lenge. Og synger skikkelig tøft i tillegg, må nevnes.

Rudrevyen benytter seg også av et fint lite virkemiddel ved navn gjeninnføring. Det binder revyen sammen på en elegant måte. Den udugelige effektmaker fra "Et dukkehjem" Dag Bang, dukker for eksempel plutselig opp igjen i musikalnummeret, nå som mislykket gatemusikant.

Og akkurat da vi satt og funderte på hvordan det egentlig gikk med bonden Bjølgerud til slutt, så fikk vi svar. I "Bjølgerud vs. Berneussen" får han endelig hevn over sin snobbete nabo, og rapper seg tilbake til det gode liv. Ved hjelp av Mary Poppins!

På mange måter er Rudrevyen, for å stjele et uttrykk fra filmens verden, en "feelgood-revy". Den er likefrem, morsom og man blir litt glad i karakterene som skapes på scenen. Det skyldes i stor grad de ni skuespillerne som både synger og spiller med kropp og hjerte så det er en fryd. Og som backes av et stødig 17-mann/kvinne stort orkester, en klokkeren korgruppe og flinke dansere.

En liten innvending er at det iblant kan det bli litt vel intensivt. Litt mye skrik og støy, og en smule overforbruk av store fakter og gummifjes. Men det er bare flisespikkeri.

For i sum tente Rudrevyen gnisten hos oss og publikum. Den fortjener oppslutning og entusiasme videre.

Anmeldt av Bjørn Egil Halvorsen

Artikkeltags