Sandvikarevyen 2014: På topp igjen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Helt fra første takt viser Sandvikarevyen at de er i en klasse for seg. For en gjeng!

DEL

Årets Sandvikarevy har frekt og freidig stjålet tittelen til Marcel Proust berømte mesterverk «På sporet av den tapte tid». Og her er det alle de moderne tidstyvene vi skal til livs.

Åpningsnummeret «Tiden løper fra oss» handler nettopp om det, og er en knallåpning med alle på scenen, fin tekst og helt presis koreografi. Wow!

SE BILDESERIE: Premiere på Sandvikarevyen 2014

Rammefortellingen handler om Camilla, en typisk bærumsungdom med full timeplan, en flink pike som skal klare alt. Det går ikke lenger. Hun må gjøre noe med livet sitt.

Så bærer det av gårde gjennom 25 forskjellige sketsjer som nesten alle på en eller annen måte handler om tid. Selvfølgelig har mobilen en viktig plass.

LES OGSÅ: Går for sin fjerde revyseier

Men også kakebakingen alle foreldre må drive med til bursdager, håndballturneringer og avslutninger.

Den fortvilte pappaen på Nesøya som til slutt skrev «drit og dra» på sjokoladekaken, er med. Det er også mange andre lokale og sentrale begivenheter som har preget nyhetsbildet gjennom de siste månedene.

Som motehysteriet på skolene, flyforsinkelsene til Norwegian, Ylvis-brødrenes revestrek, Putins jakt på homser og Magnus Carlsens seire.

Ikke minst møtte vi Edward Snowden i det han leter etter et sted å hoppe av, og tror han er kommet til Russland. Men han har kommet til Russeland på Eikeli.

Sandvikarevyen fletter inn disse begivenhetene elegant, overraskende og morsomt.

Naturlig midtpunkt

Rammefiguren Camilla dukker opp med jevne mellomrom i Marie Skatvedts skikkelse. Hun er et helt naturlig midtpunkt med stor utstråling og scenesjarm. I tillegg er hun ledende danser. Men langt ifra alene om å imponere på scenen.

Det store ensemblet på 17 inkludert sangere og dansere har mye å fare med både når det gjelder komikk og musikalitet.

Her kan du lese mer om årets skolerevyer

Aller best er de store ensemblenumrene, som  «Tiden flyr», hvor vi er ved Norwegian-skranken på flyplassen. Det er naturligvis store forsinkelser.

Sketsjen går over i et forrykende musikalnummer, først med egen tekst til superhiten «Roar», så flott tolket med så mye trøkk at vi blir sittende og måpe.

Deretter glir den over i «I had i dream» fra Les Misérables, hvor Norwegian-personalet innrømmer at deres «drøm er blitt et mareritt».

Her har tekstforfatterne vært særdeles dyktige til å finne låter som passer til den nye, norske teksten. Det er flott!

Noe av det samme skjer i den blodige sykehus-scenen, logoen til hvor Helse Sør-Øst erstatter det røde revolusjonsflagget fra Les Misérables «En dag til» (i sykehuskø).

Les flere kulturnyheter fra Budstikka her

Super-band

Sandvikas band er en sekser i seg selv. 11 gutter og jenter er så samspilte som vi sjelden hører på en så ung amatørscene. De spiller alt selv, også til de vanskelige rytmiske dansenumrene. Alt sitter som spikret. Og det svinger.

Et par ganger tar revyen oss ut av scenen og over på tv-skjermen. De har nemlig laget videofilmer. Det fungerer som artige sprø avbrekk. Magnus Carlsen som konge av Lommedalen med sin bondehær er fullstendig grenseløs. Og et aldri så lite steg ut av tidstemaet.

Men straks er Camilla tilbake, og det er klart hun blir kvitt tidstyvene sine og blir mer tilstede i eget liv til slutt.

Er det ikke noe å trekke? Jo, kanskje litt. Noe overspill. Et par litt slappe poenger, og et avslutningsnummer som ikke når opp til åpningen.

Men det er ikke nok til å falle ned på femmeren. Vi sender Sandvika helt til topps. Igjen.

Artikkeltags