Ra II – sivbåtens siste seilas

HØYT HENGER HUN: Ra II svever over Sjøflyhavna på Fornebu mens flyene ligger på vannet. Foto: Knut Helbak

HØYT HENGER HUN: Ra II svever over Sjøflyhavna på Fornebu mens flyene ligger på vannet. Foto: Knut Helbak

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

I disse Kon-Tiki-tider er det vel knapt noen som husker da Ra II kom til Fornebu?

DEL

17. mai 1970 forlater sivbåten Ra II Safi i Marokko med kurs for Barbados. Målet er å vise at denne typen farkoster kan ha blitt brukt til å krysse Atlanterhavet i tidligere tider.

Den 12. juli, 57 dager, 3.270 nautiske mil eller 6.100 kilometer senere, seiler Thor Heyerdahl og hans mannskap sin vasstrukne sivbåt inn på havnen på Barbados.

Dermed var nok en ekspedisjon avsluttet, men et nytt spørsmål dukket raskt opp: Hva gjør vi med Ra?

Destinasjon Fornebu

At den skulle hjem til Norge, ble raskt besluttet. Transportmåten var det heller ingen diskusjon om. Det måtte bli med skip. Så heiste man en sivbåt konstruert etter tusen år gamle tradisjoner om bord i en hypermoderne lastebåt, greske Achilles, og satte kursen fra Barbados, via USA, mot nord, til Ra II ble heist på land i Sjøflyhavna, midt i beste Bærum.

Å si at skuta vakte oppsikt er mildt sagt. «Siste reis for Ra II – over Lysakerfjorden», skrev lokalavisen for Asker og Bærum, og «Da Ra II kom sigende over Lysakerfjorden mot Snarøylandet, hengende i Oslokrana, dusket høstregnet ned».

Elevene på Snarøya skole fikk fri i anledning begivenheten, og alt folket strømmet til Fornebu for å se. Lignende farkost var aldri noensinne observert langs kysten av Asker og Bærum, og i alle fall ikke med en så berømt skipper. Ikke før ankommet sitt nye hjemland avstedkom Ra II en ny diskusjon. Skulle hun stilles ut for publikum?

Så du noengang Ra II på Fornebu? Del dine minner i kommentarfeltet under

Kon Tiki-museet tok affære

På Kon-Tiki-museet var de ikke i tvil. Dette ville bli en attraksjon som kom til å trekke enda flere til museet. Men sponsorene nølte. Kanskje ville det koste mer enn det smakte?

– Dermed bestemte museet seg for å gjøre det alene. Det angret vi aldri på, sier museumskurator Reidar Solsvik.

Det skulle dog ta sin tid. Å få tillatelse til å bygge ut på Bygdøy var ikke gjort i en håndvending.

– Det var flere faktorer som forsinket planene: Statlige reguleringer, tomtereguleringer og venting på nødvendige byggetillatelser. I 1978 ble Ra-avdelingen omsider åpnet, med kong Olav til stede. Og folket kom for å se Ra II, i stadig større skarer, til det kulminerte i det absolutte toppåret 1984, med 396.000 besøkende, forteller han.

Tre år på Fornebu 

Tilbake til Fornebu en septemberdag i 1970. Der ble Ra II senket varsomt ned på en gedigen trailer, som like varsomt tauet henne noen hundre meter bort til hangaren til Busy Bee, der hun skulle stå til tørk over vinteren.

«Og til sommeren skal Ra II efter planen inn i sitt nye hus på Bygdøy», skrev Budstikka optimistisk, men så enkelt skulle det ikke være. Ra II ble stående på Fornebu i tre år.

Problemet var at hun ikke tørket. Da kom det et tilbud fra Odd Grann, daværende direktør for Norsk Varemesse, om at båten kunne få komme til oppvarmede lokaler på Sjølyst. Som foreslått – så gjort.

Det regnet over Bertel O. Steen  

At Ra II ikke lenger var helt seg selv etter seilasen, var en annen utfordring. De opprinnelige båtbyggerne fra Titicacasjøen i Bolivia ble fløyet til Norge, for å ta skroget fra hverandre, tørke det og sy sivbuntene sammen igjen.

Det ingen hadde tenkt på, var hvor mye vann det var igjen i skroget. Da buntene ble åpnet begynte Ra II å lekke! Og ikke bare litt!

Sivbuntene hadde trukket til seg enorme mengder hav på sin ferd, og nå ga de det fra seg igjen, alt sammen. Det flommet ut over gulvet og videre ned i etasjen under, ut over alle Mercedesene i bilbutikken til Bertel O. Steen! Ikke populært.

Indianerne inntok kongsgården

Omsider begynte arbeidet med å sette Ra II sammen igjen. Nytt problem: Båtbyggerne trengte et helt spesielt vinkelformet verktøy av et treslag som ikke fantes her til lands. Gode råd var dyre, men en morgen fikk de museumsansvarlige se at indianerne var i full gang med jobben, med splitter nytt verktøy!

De hadde gått tur på Bygdøy kvelden før, oppdaget noen perfekte emner i skogen langs veien, hoppet over gjerdet og saget dem løs. På Bygdøy kongsgård. Om kong Olav noen gang fikk høre den historien, må bli en annen historie.
 

Artikkeltags