Ny herrebunad fra Asker og Bærum

BUNADSMODELL: Bjørn Harman Lilleaas (10) er vant til å posere i bunad. – Det har nok blitt et par tusen bilder opp gjennom, ler mamma Astrid Lilleaas. FOTO: KARL BRAANAAS

BUNADSMODELL: Bjørn Harman Lilleaas (10) er vant til å posere i bunad. – Det har nok blitt et par tusen bilder opp gjennom, ler mamma Astrid Lilleaas. FOTO: KARL BRAANAAS

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Da Bjørn Harman Lilleaas (10) så storesøsteren i en Asker- og Bærumsbunad, ville han ha maken – bare uten skjørt. Så da designet mamma en.

DEL

For nøyaktig en uke siden ble Astrid Lilleaas fra Nesøya ferdig med den nye gutte- og herrebunaden fra Asker og Bærum. Omtrent fem år etter at hun lanserte festbunaden for kvinner.

– I 1938 ble det nedsatt en komité som skulle få i stand en felles bunad for Asker og Bærum, men i 1962, etter 24 års diskusjon, skilte komiteen lag, forteller Astrid.

En av årsakene til at samarbeidet om en felles bunad ble avsluttet var at det ikke foreligger noe grunnlag for broderte bunader i kommunene, og at både Asker og Bærum ønsket å bruke tekstiler og sølv med lokal tilhørighet.

I 1962 fikk Asker sin egen bunad. Året etter fulgte Bærum. Astrid ble påkledd sin første bunad bare ni dager gammel. I 2000 fikk hun svennebrev i bunadstilvirkerfaget. Siden den gang har hun sydd over hundre ulike bunader. Det har gitt henne grunnlag for å spesialtilpasse sin egen bunad, som er lett å sy og enkel å regulere.

– Den siste bunaden som ble godkjent i Norge, ble det i 1965. Det er ikke lenger noen som kan godkjenne nye bunader. Så jeg godkjenner meg selv, ler Astrid.

Tttrykket «å godkjenne» bunader har ikke blitt brukt siden 1950-tallet og ble bare brukt i en svært kort perioder. Etter den tid har det kun blitt anbefalinger basert på faglig innsikt i draktskikker, materialer og lokalhistorie.

Mønster fra Bærums Verk

Selv om ideen om en egen bunad satt, ifølge Astrid selv, rett under hårfestet, tok det langt tid og mange «tulletegninger» før hun fant det rette uttrykket.

Det var da hun skulle stille ut på Bærums Verk at hun kom over en gammel støpejernsovn med det rette motivet.

– Det var som om en person på 1800-tallet hadde tegnet bunadsmønsteret for meg. Jeg så med en gang forklebroderiet og kragen på vesten til herrebunaden. Mønsteret er størrelse 1:1, sier Astrid.

Først laget hun en festbunad for kvinner. Den var klar i 2009, og det var da en fire år gammel Bjørn Harman så sin storesøster i bunaden og ønsket seg sin egen.

Mye omsøm

Astrid startet på arbeidet med en egen gutte- og herrebunadm innimellom det vanlige bunadsvirket. Bare hittil i år har hun sydd åtte-ni bunader helt fra bunnen av – og sydd om utallig flere.

– Det går som regel i å sy om bunader i det uendelige. To inn og en ut, sier Astrid.
Bunaden hun selv har designet, beskriver hun som så gjennomtenkt at man skal ha fått en god del kilo ekstra på kroppen før man må sy den om.

Siden den ble lansert i 2009, har hun sydd 34 festbunader.

Hektisk tid

– Senest i helgen var det noen som ringte meg for å få sydd inn bunaden til 17. mai. Det er bare tull. Du bør begynne å tenke på det før jul, senest i februar, sier Astrid.

Det er størst trøkk i mars og april, men siden hun startet å sy bunader, har det gått stødig oppover.

– Det avhenger selvfølgelig av hvor mange som vet om deg, sier hun selv.

Egne kurs

I skrivende stund er det bare Astrid som syr Asker- og Bærums-bunadene. Tilsvarende får man kun kjøpt Bærums-bunaden gjennom husflidsforeningen. Man kan gå på kurs og sy bunaden selv eller man kan kjøpe en ferdig gjennom foreningen. Hittil i år har de hatt tre kurs, med syv plasser per kurs.

I Asker er det tilsvarende ordning.

Under hele Kulturuken i Asker vil Asker Husflidlag være å finne inne på Trekanten for å vise Askerbunadene, demonstrere teknikker og informere om husflidslaget.

Artikkeltags