Som en av tolv unge, europeiske fotografer er Marie Sjøvold blitt valgt ut til å delta i et fotoprosjekt satt i gang av fire store europeiske stiftelser: Fritt Ord i Norge, Körber-Stiftung i Tyskland, Fondazione Banca del Monte di Lucca og Fundação Calouste Gulbenkian i Portugal.

European Photo Exhibition Award er et fotoprosjekt og en fotoustilling med tittelen «Europeiske identiteter», og det er nettopp dette temaet de tolv fotografene har tolket på hvert sitt vis. Resultatet ligger i grenseland av kunstfoto og dokumentar.

LES OGSÅ: Vollen-jente fikk fotostipend

Utstillingen har reist rundt i Europa og har blitt vist i Hamburg, Paris og Lucca. Siste stopp er Nobel Fredssenteret i Oslo. Marie er en av to norske fotografer som har blitt plukket ut av kurator Rune Eraker til å være med på utstillingen.

Den andre er Monica Larsen. Gjennom felles workshops har alle tolv fotografene gjennomgått ideer og tidligere arbeid og utarbeidet billedseriene sine. Marie forteller at fotografene raskt ble en sammensveiset gjeng.

Startet tidlig

Syv år gammel fikk Marie mast seg til sitt første kamera. I fjortenårsalderen bestemte hun seg for at det var fotograf hun skulle bli, og 20 år gammel mottok hun Budstikka-stipendet.

Det tok henne til Berlin hvor hun ble i fem år. Siden den gang har hun rukket å bli mor – to ganger, og dokumentert graviditetene. I fotoserien «Midnight Milk», som er med på utstillingen, stiller Marie spørsmålet: Hva som skjer med kvinners identitet og selvbilde når vi får barn?

Da hun ble oppringt av Fritt Ord arbeidet hun med boka «Dust catches light», som dokumenterer hennes første graviditet. Hun bestemte seg for å ta en tur til Berlin, hvor hun snakket med flere bekjente som nå har blitt mødre; det å gå fra å være et enkelt individ til å få barn.

Les flere kulturnyheter fra Budstikka her

Det å blir forelder kan være noe av det største man opplever i livet, men det er ikke bare det. Det kan være en konflikt der. Og det er det Marie har utforsket. Det er nye forhold som skal undersøkes og nye roller som skal inntas. Det kan oppstå konflikter i de nye leddene.

– Har du endret identitet etter at du fikk barn?

– Det har jeg sikkert, men man er mest seg selv. Jeg tenker at når man har små barn så er man litt mer mamma, men jeg er først og fremst Marie. Så får man håpe at man har blitt litt klokere, sier Marie.

Hun forteller at perspektivene forandrer seg når man får barn.

– Jeg har fått et annet tidsperspektiv, og man får et annet syn på familie, sier hun.

Familemotiv

I bildene er hennes egen familie motiver. Hun forteller at det er lettere, for man kjenner familien sine grenser. Samtidig får hun en distanse til arbeidet sitt.

– Jeg ser på tematikken som et universalt tema. Det er ikke en biografi, men en bok skrevet i jeg-form – en bok med fiksjon i, forklarer Marie.

– Jeg synes ikke det er så vanskelig når jeg jobber med det, men det er litt annerledes når det stilles ut. Samtidig får jeg en distanse til arbeidet når det henger på veggen. For meg blir det en kvinne og et barn, og ikke meg og mitt barn, sier hun.

Tilfeldigheten spiller inn

Hun arbeidet med serien mer eller mindre intensivt i 3-4 måneder, og bruker ofte timelapse – hun stiller opp kameraet til å ta en sekvens med bilder over en tidsperiode, for eksempel en natt.

– Jeg setter opp en scene og så skjer det noe i løpet av den scenen, det kan dukke opp uventede øyeblikk., forklarer Marie.

Hun liker at hun ikke helt har kontroll over hva som kan skje.

Å ta bilde av noe som man kjenner godt krever mer av en for å gjøre det mer interessant.

– Jeg forsøker å se ting på andre måter. Litt av min utfordring var å se de små tingene i hverdagen, å se ting gjennom barns øyne, forklarer Marie.

Flere av motivene er små stilleben tilfeldig satt sammen av datteren.

Et livsprosjekt 

Det som har vært og det som er, er et gjennomgående tema i Maries bilder.

Flere av bildene er tatt i besteforeldrenes hus i Vollen, hvor Marie i dag bor med sin lille familie. Stedet har vært i familien i over hundre år. Huset er et symbol på det som har vært, alt er der, og så har de flyttet inn med nye ting.

– Jeg har alltid arbeidet med ting som er nær meg, og forskjellige faser i livet. Man kan kalle det et livsprosjekt, for jeg kommer til å fortsette med det, ler hun.

Offisiell åpning i kveld, 7.mars, kl 18.00 på Nobel Fredssenter med gratis adgang og fotografsamtaler.