- Jeg overbevist om at hårtapet er knyttet til psykiske påkjenning

DEBUTERER PÅ galleri RAMFJORD: – Jeg har følt mye på ensomheten. Jeg forlot alt det trygge; hjemmet jeg hadde skapt og brøt opp en familie. Det var mye tyngre enn jeg hadde trodd, sier Karoline Kaaber. I dag åpner hennes første separatutstilling. 											BEGGE FOTO: TRINE JØDAL

DEBUTERER PÅ galleri RAMFJORD: – Jeg har følt mye på ensomheten. Jeg forlot alt det trygge; hjemmet jeg hadde skapt og brøt opp en familie. Det var mye tyngre enn jeg hadde trodd, sier Karoline Kaaber. I dag åpner hennes første separatutstilling. BEGGE FOTO: TRINE JØDAL

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Karoline Kaaber valgte bort familieliv til fordel for kunsten. Skyldfølelsen gjorde at hun mistet håret.

DEL

Hun hadde et familieliv i Kragerø med mann og to barn, men valgte å satse på kunsten. I dag sitter hun i atelieret sitt på Fornebu, med hybel på Snarøya og pendler til Kragerø annenhver uke.

– Det er mange som har sagt at jeg er egoistisk, at jeg kunne valgt å ha en vanlig jobb og male på kveldene. Men det går ikke, da kan man like gjerne la være, forteller Karoline Kaaber (43).

For fire år siden begynte hun å merke den indre konflikten på kroppen. Det lange, brune håret hennes falt av i store tjafser. Hodet ble helt glatt.

– Når man ikke har hår ser man veldig syk ut.

– Vil heller gå naken

Til daglig dekker Karoline hodet med en parykk. Det er kun barna som har sett henne uten, ikke engang kjæresten vet hvordan hun ser ut uten hår.

– Det med utseende er sårt. Jeg vil heller gå naken. Jeg overbevist om at hårtapet er knyttet til den psykiske påkjenningen bruddet, sjokket og skyldfølelsen over å bryte opp en familie ga meg, sier Karoline.

– Jeg forlot alt det trygge, hjemmet jeg hadde skapt der, brøt opp en familie. Det var mye tyngre enn jeg hadde trodd, forteller Karoline.

Formidler stemninger

For hver gang hun bryter ut av arbeidsmodus, mister hun litt av fokuset, det blir hele tiden som å ta et skritt tilbake. Derfor kunne hun ikke hatt en A4-jobb ved siden av.

Bildene hennes har motiver fra kjente steder i byen, helst Grünerløkka.

– Det er stemningen jeg vil formidle. Jeg kan se at bildene bærer et veldig preg av hvem jeg er, men de er ikke triste.

– Jeg har hatt veldig mye tvil. Jeg har lurt på hvorfor jeg må gjøre det så vanskelig for meg selv.

Sannsynligheten for å lykkes er liten. Selv om man er tilknyttet et galleri, er ikke livet løst.

– Jeg har hatt veldig mye tvil. Jeg har lurt på hvorfor jeg må gjøre det så vanskelig for meg selv. Jeg hadde ikke behøvd å gjøre dette her, jeg har en økonomiutdannelse og kunne ha hatt en trygg jobb og inntekt. Men jeg tror at jeg hadde angret veldig, hadde jeg ikke gjort dette.

I dag åpner hun sin første separatutstilling på Galleri Ramfjord.

– Jeg føler at jeg har to liv: Et liv som mamma, og et hvor det bare er meg og hvor jeg har en total frihet. Det er nesten som å være 20 år igjen. Det har kostet meg veldig mye å komme hit jeg er i dag.

Artikkeltags