– Jeg liker fargeeksplosjonen graffiti lager i bybildet

I STUDIO: Martin Whatson har holdt på med street art i 13 år. Hver dag jobber han i studioet sitt i Oslo. Helst tidlig på morgenen, når det er helt tomt. FOTO: TRINE JØDAL

I STUDIO: Martin Whatson har holdt på med street art i 13 år. Hver dag jobber han i studioet sitt i Oslo. Helst tidlig på morgenen, når det er helt tomt. FOTO: TRINE JØDAL

Av

Gatekunst på galleriveggen splitter utøverne. Mens street art er stuerent, vil graffiti bli i undergrunnen.

DEL

(Se alle bildene ved å bla i toppen av artikkelen gjelder ikke mobilbrukere.)

– Jeg forstår ikke helt hva konflikten handler om. Om jeg skal spekulere, så er det kanskje anerkjennelsen. Street art har blitt stuerent. Det liker ikke graffitikunstnerne siden graffiti har banet veien, og så får street art anerkjennelsen, sier kunstner Martin Whatson (29) fra Hosle.

Han er oppvokst på Bekkestua, bosatt på Hosle og har atelier på Grønland i Oslo. Utdannelsen har han fra Westerdals Høyskole, hvor han studerte kunst og grafisk design. Vel så mye har han hentet fra gatekunsten. Billedkunstneren bruker elementer fra to verdener som har et anstrengt forhold til hverandre: Sjablongkunst og tradisjonell graffiti.

– Jeg tok mye t-bane som ung. Noe nytt hadde skjedd hver gang jeg så ut av vinduet. Det er synd at det har endret seg. Jeg synes at slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet var en veldig spennende periode innenfor gatekunsten i Asker og Bærum.

For to uker siden var han i London med et knippe lerreter i bagasjen. Souledout Studio Gallery hadde stand i en Vietnam-inspirert bunker, et slags telt, med sandsekker utenfor.

Kunstmessen Moniker arrangeres for fjerde gang i bydelen Shoreditch i Øst-London. I teltet hang verker av forskjellige kunstnere, blant andre Martin.

En uke i forveien hadde han separatutstilling på Galleri Kawamatsu i Tokyo.

Bølgen etter Banksy

Akkurat nå er verdens mest kjente street art-kunster Banksy. Den britiske stensilmaleren opererer under pseudonym og hans karakteristiske veggmalerier dukker opp verden rund, både på husvegger og på stuebordet i store bildebøker.

I Norge er det et par-tre stykker som er anerkjent innen kunstformen.

– Interessen for street art har begynt å vokse i Norge. Når folk oppdager at de kan kjøpe noe som kan dobles i verdi, blir det en investering og da våkner folk. Nå skjærer folk ut stykker av hele betongvegger for å selge det Banksy maler, sier Martin.

Malestrid

– Street art er veldig forenklet, det er lett forståelig og frir til allmennheten. Graffitikunst ønsker å være utilgjengelig og lages kun for de innvidde, sier en graffitimaler (28) som ønsker å være anonym.

Han har mangeårig erfaring fra graffitimiljøet i Asker og Bærum.

– Jeg har all respekt for det Martin driver med.

Graffiti er samlebetegnelsen for alt som skrives og males på vegger.

– Det har blitt to verdener, litt som VG-lista mot undergrunnsmusikk. Graffiti er punk, som må være ulovlig for ikke å dø ut, mens street art er pop. Du kan se det i et kunsthistorisk perspektiv. Graffiti er en håndverkertradisjon, som renessansen. Street art er popkunsten som oppsto med Andy Warhol, som gir alle mulighet til å være kunstnere, sier 28-åringen.

Skaper kulturdebatt

Tobarnsfaren Timothy Newman fra Asker har gjort gatekunsten til sitt levebrød. Han driver i dag en nettbutikk som tilbyr spraybokser, klær med graffitimotiv, design og videoer.

– Jeg syntes det var kjempegøy.

Som tolvåring begynte han med graffiti.

– Graffiti har gitt meg alt og det er en enorm del av hvem jeg er i dag.

Tidligere i høst sidestilte daværende kulturredaktør i Aftenposten og nåværende statssekretær i kulturdepartementet Knut Olav Åmås graffiti med hærverk. I en kronikk ba han «bøllene» ligge unna den nye skulpturparken på Ekeberg. Kommentaren skapte mange reaksjoner.

I Oslo er det en nulltoleranse for å male utendørs. Det er også et av de vanskeligste stedene å få tillatelse til å male. Mellom kunstneren og veggen befinner det seg en papirmølle. Man må søke byantikvaren og man må garantere at det brukes maling som ikke skader fasaden.

Martin gjør det av og til.

– Det er mange i street art miljøet som skal være veldig politiske. Jeg forsøker å gå litt i den andre retningen. Jeg ønsker å fremstille utviklingen i byen. Først maler jeg et grått eller hvitt lerret, som representerer murveggen. Deretter lager jeg en stensil, som jeg igjen maler graffiti over, som jeg igjen kanskje maler over med rullemaling. Eller bare deler av den. Omtrent sånn som bybildet lever, forklarer Martin.

Han forsøker å gjenskape denne interaksjonen av flere prosesser i bildene sine.

– Motivene i seg selv er ikke så politiske, det er mer en undertone. Jeg liker fargeeksplosjonen graffiti lager i bybildet, og jeg har forsøkt å integrere det i kunsten min.

– Hovedmålet er å fortsette å kunne leve av å male. Og å få male mer ute, der hvor det er lovlig å male.

Artikkeltags