Hjemmelaget er vellaget

DOBBELTROLLE: Tarald Aas Reite (t.v.) og Magnus Bangum var både instruktører og skuespillere. Her to meteorologer som konkurrerer om plass i tv-ruten, gjett hvem som er til venstre – navnet begynner på G.

DOBBELTROLLE: Tarald Aas Reite (t.v.) og Magnus Bangum var både instruktører og skuespillere. Her to meteorologer som konkurrerer om plass i tv-ruten, gjett hvem som er til venstre – navnet begynner på G. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Årets Eikelirevy «#No Filter» er 100 prosent laget av elevene på skolen, og de har snekret sammen en revy med driv og veldig bra tekster.

DEL

Enkelte av skuespillernes innsats var også meget bra. De maktet både å formidle mye tekst tydelig, samtidig som de klarte å bevege seg på scenen.

Og at skuespillerne var dynamiske på scenen var revyen avhengig av, siden den satset på få rekvisitter. Noe jeg mener ga den pluss i boken. For har man dyktige skuespillere som her og flust av tekster spekket med gode poeng, er det ikke noe som er bedre enn å satse kun på det.

Se bildeserie fra premieren her.

Nerd ble bimbo

Historien som fortelles er om en ganske vanlig familie som gjennomgår en forvandling for å passe inn i en TV-dokumentar om en A4-familie. Far som er en dinosaur på tekno og lite sportslig, må fremstå som en teknofreak som flyr Birken både sent og tidlig, datteren som er en skikkelig nerd omgjøres til en bimbo, en hasjrøykende sønn fremstilles som en ung Einstein, og den gale storebroren som går med hjelm fordi han mener den verner ham mot elektronisk overvåking, forsøker de å stue bort.

Vi følger familiens utvikling på vei mot stupet, for det går jo skikkelig skeis og de blir avslørt. Men det gjør ingenting for moralen er som det sies til slutt; «Vi må bare være sammen og drite i hva samfunnet synes om oss».

LES OGSÅ: Uten filter på Eikeli

Kjappe og presise

På den ville ferden får vi presentert kjappe, presise numre bortsett fra et par steder der det kanskje dro litt ut i tid. Og tekstene er som sagt poengterte og skikkelig morsomme. Det er vanskelig å ta noen ut av sammenhengen de fremføres i, da det er i den de selvfølgelig fungerer best. Men et par eksempler er da far er i skibutikken for å kjøpe Birken-utstyr og får følgende fra ekspeditøren; «Det er som i Harry Potter, du velger ikke skiene, skiene velger deg». Og han som ikke får Cola, men må nøye seg med Pepsi der det plutselig i full gravalvor blir sagt; «Hvert år blir tusenvis av nordmenn tvunget til å drikke Pepsi mot sin vilje. Ring vår hjelpetelefon. Tør å si ifra».


Bad i Botox

Eller «Den huden din bør du gå hjem å bade i Botox», og «der satt den mest kjedelige og tafatte mannen han noen gang hadde sett – Jens Stoltenberg». Den siste var om evighetsvandring mellom byråkratiets kontorer skildret som en versjon av den syvende far i huset, her byttet ut mot den syvende sjef i huset. Og til slutt traff vandringsmannen selvsagt Asgeir, sjefen over alle sjefer. Morsomt. Og de tok ting på kornet som denne om Gislefoss, der en konkurrerende meteorolog sier; «Du er for fet den knappen der kommer snart til å drepe han der», mens han ser ut mot en i publikum.

Grovkornet ja, men det skal revy være. Danserne gjorde også en flott jobb med skikkelig entusiasme og smilene på hele tiden. De så ikke ut til å bomme på trinnene i det hele tatt. Eneste lille trekk her, er at de skulle finpusset måten de forlot scenen på et par ganger. Ble sånn nå tusler vi av istedenfor danser av. Men ingen stor sak.

Stødig jobb

Bandet låt rocka, og gjorde en stødig jobb, bortsett fra at det en gang hang en smule bakpå, men det er kjapt gjort å rette på, og er sikkert i orden til neste forestilling. Som sagt var enkelte skuespillere i en divisjon for seg selv, mens andre var på det mer jevne, men ingen var dårlige.

Når det gjelder sang var den 90 prosent veldig bra, og de siste 10 ikke helt i øverste sjiktet, men det kan nok også komme seg med en premiere innenfor vesten. Det ble en firer, men den har et stort og tydelig plusstegn foran seg. Dette var veldig gøy.
 

Artikkeltags