– Gleder meg til Hvalstrand

TAR UTFORDRINGEN: – Jeg liker ideen om å gå på scenen med et mer generelt publikum som ikke nødvendigvis har kommet for å se meg spesifikt, sier Morten Harket om å prøve seg som festivalmusiker. FOTO: TORE GURIBY

TAR UTFORDRINGEN: – Jeg liker ideen om å gå på scenen med et mer generelt publikum som ikke nødvendigvis har kommet for å se meg spesifikt, sier Morten Harket om å prøve seg som festivalmusiker. FOTO: TORE GURIBY

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Morten Harket (54) stiller på Hvalstrandfestivalen og flere til i sommer, for han gjorde få festivaler med a-ha.

DEL

Les alt innhold på budstikka.no – bestill abonnement her

Og han ser frem til å spille på Hvalstrand i august.

– Jeg gleder meg til det. Det er hyggelig. Jeg tråkket jo rundt i de områdene der i ungdomsårene med gitar på ryggen og hadde vyer om å spille i band. Men det var før det ble tydelig for meg hva det skulle bli. Det var jo når jeg traff Pål og Magne at jeg plutselig så hele tegningen bare i et glimt rett og slett. Jeg hadde aldri ventet å finne de musikalske egenskapene som de satt inne med. Så jeg ble helt satt ut. Tenkte finnes dette her hjemme. Det var et flott øyeblikk, sier Morten Harket.

Lite festivalerfaring

Mye var han med på sammen med a-ha, men få festivaler.

– A-ha gjorde ikke noe særlig festivaler. Bare lite grann i Tyskland. Og det er første gang for meg som soloartist hvis jeg ikke husker feil.

– Hvorfor ville du prøve ut festivaler?

– Jeg liker ideen om å gå på scenen med et mer generelt publikum som ikke nødvendigvis har kommet for å se meg spesifikt. Jeg har godt av å spille for et i utgangspunktet uinteressert publikum. Det er noe sunt ved det.

– Var du på Hvalstrand som gutt?

– Jo, men jeg var mer i Vollen. for jeg var Heggedals-gutt og så Gullhella-gutt, men sørlandsbarn da det gjaldt sommerferier. For siden far var fra Sørlandet, ferierte vi alltid ved Kristiansand så lenge det fantes grønt i bakken. Derfor har jeg ikke mange sommerminner fra Asker, men i ungdomsårene var jeg på Hvalstrand.

– Hva gjorde dere der?

– Det må du ikke spørre om til avisen, sier han med et lurt smil.

Hatet korpsspilling

Han startet sin musikerkarriere med trombone i Heggedal Skoles Musikkorps.

– Nettopp, men jeg kunne ikke noter og lærte det aldri bare så det er sagt. Jeg spilte etter eget forgodtbefinnende, faket. Jeg hatet det. Ingen tvang meg inn i korpset, og mine foreldre trodde jeg hadde lyst, men jeg mislikte det med innlevelse altså, sier han.

– Spilte du sammen med noen andre i Asker?

– Jeg er en særing vet du, har bare gjort mine ting. Og i meg brant det en ild for musikk, og da jeg ble oppmerksom på rocken så eksploderte det for meg, sier Harket som likte tungrock.

Og han har en artig historie om hvordan han traff en av heltene i Led Zeppelin.

– Jeg var på et hagesenter i England et sted og står i køen for å betale. Så er det plutselig en stemme som sier; Hey Morten, og jeg tenker stønn liksom, nå skal jeg snu meg og så se en fyr som jeg ikke kjenner igjen, og det er ikke noe hyggelig. Men så ser jeg rett på Jimmy Page som står med hånden strukket frem og sier; Jimmy, Jimmy Page. og jeg sier bare; Yes you are, aren’t you. Det var nokså uventet, sier han ler. Etterpå har de truffet hverandre flere ganger.

– En veldig fin fyr altså. Ble overrasket over hvor godt han var inne i a-has musikk. Og som jeg samlet han på sommerfugler og insekter, men han hadde en vesentlig større gitarsamling enn min, sier Harket smilende.

Artikkeltags