En praktfull musikalsk opplevelse

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

En fullsatt Helgerud kirke ga fortjent stående applaus for en stor konsertbegivenhet som vil bli husket lenge. Arrangement:KONSERT TEMA:Mozarts "Requiem" Sted:Helgerud kirke Karakter:1 2 3 4 5 6 konsert Helgerud kirke: Iver Kleive, Oslo Bach-kor og -orkester og sangsolister Terningkast: 6

DEL

Konserten i Helgerud kirke tirsdag åpnet med Iver Kleive og Bachs "Preludium og fuge i c-moll". Preludiets melodiske linjer og klangfargenes spill var en sann fryd å oppleve. Med eleganse og kontroll skapte Kleive et flettverk av likeverdige stemmer og bragte fugen til et klanglig klimaks.

Iver Kleive, Oslo Bach-kor og -orkester og sangsolister fremførte så Mozarts "Requiem" (dødsmesse), det største og mektigste av hans kirkelige verk. Under arbeidet fikk Mozart en sterk forutanelse om at verket ville bli en dødsmesse over ham selv. Han maktet ikke å fullføre messen, og 35 år gammel døde han av revmatisk feber og ble lagt i en massegrav.

Higen mot evigheten

I messens "Introitus, Requiem aeternam" utmales en higen mot evigheten. Både kor, orkester og sopransolist Bodil Arnesen la grunnen for en fullbåren messetolkning. I "Kyrie eleison" var det god balanse mellom kor og orkester og klare og presise stemmeinnsatser. Musikerne serverte en mektig sats som tiltok i intensitet ettersom stemmeantall og orkesteraktivitet økte. I "Dies irae" levendiggjøres effektfullt verdens undergang. Satsen er dramatisk, og både kor og orkester mante frem det voldsomme. Kor og orkester utpenslet følelsene på vredens dag. I "Tuba mirum" fikk vi fine soli av bass Øystein Skre, tenor Henrik Engelsviken, alt Marianne E. Andersen og sopran Arnesen - til sammen en klangfull kvartett.

Verdigheten som "Rex tremendae" krever ble til fulle innfridd. Kontrasten mellom den myndige åpningen med fullt kor og orkester og det sarte partiet for kvinnestemmer ble fint ivaretatt.

Troverdig

I "Recordare" dveler Mozart ved det sangbare idet han lar solistene utfolde seg i skjønnhet. Her er en nydelig flerstemmig sats om bønn og tilgivelse på regnskapets dag. Koret lyktes i "Confutatis" i å skildre bønnen om å slippe å bli oppslukt av flammer. Ydmykheten ble troverdig tolket. Musikerne gjorde en ærlig tolkning av "Lacrimosa" der mennesket be om nåde for Guds dom. "Domine Jesu" inneholder bønn om å frigjøre de troende dødes sjeler fra straffen i underverdenen. Her opplevde vi kraft og velklang i koret som understreket alvoret i teksten. Musikerne formidlet stillheten i "Hostias" med offer, bønner og lovprisninger, men også et håp om frelse.

Lovprisningen i "Sanctus" ble formidlet overdådig i klangfylde, og "Osanna in exelsis" mellom stemmene skapte en brilliant coda. Sangsolistene imponerte i "Benedictus" med nydelig velklang, og "Agnus Dei" ga oss en mektig korsats og uttrykksmessig dybde.

Dette musikalske mesterstykket fikk en feiende avslutning med satsen "Lux aeterna". Dirigent Iver Kleive gjorde en formidabel innsats og inspirerte solister, kor og orkester til et praktfullt kunstnerisk samspill i en fullsatt kirke.

Artikkeltags