– Da jeg flyttet bildet, fikk jeg kvelningsfornemmelser og jeg sanset spøkelset

gammel idyll: Ulla og Bob Laycock (til venstre) driver Værtshuset, mens Caroline Paulsberg og John Olav Egeland har skrevet boken «Værtshuset Bærums Verk». FOTO: KNUT BJERKE

gammel idyll: Ulla og Bob Laycock (til venstre) driver Værtshuset, mens Caroline Paulsberg og John Olav Egeland har skrevet boken «Værtshuset Bærums Verk». FOTO: KNUT BJERKE

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Når historien om Norges eldste serveringssted er skrevet, er det med anekdoter om mat og spøkelser. I dag kommer boken.

DEL

– En av jentene våre ble så skremt da hun så skikkelsen i speilet, at hun nektet å gå opp dit alene igjen. Det er upraktisk å jobbe ved Norges eldste vertshus, når det går et grønnkledt spøkelse rundt i huset, forklarer Ulla Laycock.

Hun driver Værtshuset på Bærums Verk sammen med ektemannen Bob Laycock. Nå har de gravd dypt i lommene for å få utgitt boken som forteller historien om serveringsstedet de driver i den gamle, vernede bygningen øverst på Bærums Verk.

Den er ført i pennen av John Olav Egeland og Caroline Paulsberg og blir utgitt i både norsk og engelsk utgave.

Mat og historie

Boken har bilder fra ulike årstider, oppskrifter, intervju med Værkets eier, Carl Otto Løvenskiold, samt historiske artikler. Men det er spøkelseshistoriene som har fått mest oppmerksomhet i media de siste årene.

En svensk, klarsynt dame fastslo at det er fire spøkelser som vandrer rundt på Værtshuset. En amerikansk forfatter har beskrevet en kvinne som går igjen.

Åndenes Makt og TVNorge filmet underlige hendelser. Parapsykologisk selskap har vært her. Det samme har historielaget, journalister og eksperter på åndeutdrivelse.

Flyttet bilde

– Historielaget mener det er Anna Krefting, som fremdeles vil ha et ord med i laget. Spøkelseshistoriene er forenlig med hennes tidsperiode, forklarer Ulla Laycock.

Eksperter på det okkulte mente kvinneportrettet som hang på veggen i rommet som kalles «Jomfruburet», burde flyttes til et sted med bedre oversikt.

– Da jeg flyttet bildet, fikk jeg kvelningsfornemmelser og jeg sanset spøkelset. Men etterpå er det blitt roligere her, forklarer Ulla Laycock.

Bygningen ble ført opp i 1640 og serveringsstedet åpnet året etter på Kongens befaling. Han krevde skjenke- og samlingssted for arbeidere ved alle bergverk. Værtshuset ble raskt et samlingssted for verksarbeidere og langveisfarende handelsfolk og bønder på reise fra Christiania til Bergen.

– Det sitter mye i veggene her, som det er viktig å ta vare på, sier forfatter Caroline Paulsberg.

Folketro viktig

– Jeg har mer enn nok med å observere vesener som faktisk vandrer og lever i vår tid. Men spøkelseshistorier er like fullt interessante. De peker på markante historiske personligheter det ofte er verdt å vite mer om. Dessuten er folketro nyttig for å forstå en tidsepoke, sier medforfatter Egeland.

Han viser til at beretningen om Bærums Verk er full av store hendelser og dramatikk knyttet til kraftfulle personligheter, ikke minst kvinner.

– Det har vært utrolig interessant å gå gjennom kildematerialet. Fortida er den sentrale komponenten i vår identitet i dag, sier Egeland.

Han berømmer ildsjeler i historielaget som har samlet verdifulle historier om stedet.

– Noen ganger er de rare vibrasjonene tilbake. Da går alt galt! Og vi har lett for å si at det spøker, sier Bob Laycock.

Han har komponert oppskriftene i boken.

– Det er luksusmat inspirert av menyen fra gamle herskapelige familier; elg, rein, brød, karamellpudding og suppe, sier han.

Artikkeltags