ANMELDELSE: Et tungt og kontrastfylt Sassybeat

Anna Pettersdatter Melkild (t.v.) og Ingrid Rennemo i Sassybeat har brukt tiden godt den siste tiden.

Anna Pettersdatter Melkild (t.v.) og Ingrid Rennemo i Sassybeat har brukt tiden godt den siste tiden. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Siden Sassybeat fikk platekontrakt med Universal og spilte på by:Larm og Slottsfjell i 2011, har mye skjedd. Sassybeat har brukt de to årene godt.

DEL

Publikum fikk høre syv låter fra det kommende albumet «Snakes and Ladders», som gis ut til høsten. Besetningen er ny og lydbildet er tyngre og mer detaljrikt enn før.

Kontrastfylt lydbilde

Sassybeat ledet an av Anna Pettersdatter Melkild og Ingrid Rennemo, støttes av et femmanns sterkt band (gitarer, keyboards, strykere og trommer).

Første gang undertegnede hørte Sassybeat, var på Musikkflekken høsten 2010. Det som fascinerte mest den gang var de treffende vokalharmoniene og Anna Pettersdatter Melkilds meloditeft. Vokalharmoniene og melodiene er her fortsatt, men et tyngre lydbilde enn før er bygget ut med flere detaljer.

Sassybeat spiller på kontrastene mellom det mørkt melankolske og det melodisk lyse.

Prog og Beatles

Overgangene i «Turn Around Again» gir assosiasjoner til The Beatles, men ikke mer enn at det oppfattes som et lite nikk til det engelske bandet. Ingrid Rennemos basslinjer er tydelige og dynamiske på «Stop», og passer fint inn i vokalharmoniene til Jacob Jones fra bandet While You Slept.

«Good Bad Boy» låter betraktelig tyngre og episk enn tidligere. Midtveis får vi et mellomspill med fiolin og keyboards. Instrumentalpartiet kommer tilbake mot slutten, og er prog-aktig på en slik naken måte at assosiasjonene går til Genesis’ tidlige periode.

Sassybeat har brukt de to siste årene riktig til å utvikle lydbildet sitt. Flott levert.

Artikkeltags