Skip to main content

Spionens våpen: Falsk tuberkulose, poteter og kjæreste

UNDER KRIGEN: Kjæresten Aase-Berit visste at Erling jobbet illegalt, men ikke med hva. Det hadde vært farlig for henne om hun visste for mye, sier Erling Storrusten. Her er det unge paret sammen med hennes bror Alv Magnus (i midten) i 1943. I 1950 giftet Aase-Berit og Erling seg. Foto: Privat

Erling Storrusten (91) fra Østerås var bare 16 år da krigen brøt ut. Han ble straks illegalt avisbud, deretter kurér for Milorg og til slutt spion. Nå er historien blitt roman.

– Under okkupasjonen fikk jeg erfare betydningen av en fri presse, det var viktig å få ut alternative meldinger. Derfor ble jeg straks bud for den illegale pressen, sier Erling Storrusten.

– Alle aviser i Norge ble underlagt sensur, radioene ble beslaglagt, kinoen viste bare propagandafilmer. Den ensrettede pressedekningen var skremmende, særlig fordi jeg så at nazipressen påvirket kameratene mine. Jeg mistet flere venner som ble nazister, sier han.

Ble spion

Illegal post puttet unggutten i strømpene og leverte til fots på sykkel eller på ski. Oppdragsgiveren var hans egen lærer. Etter hvert ble Erling kurér for Milorg og senere spion for den hemmelige norske etteretningsgsorganisasjonen XU.

Nå er historien hans blitt til ungdomsromanen «Spiongutten» («Shadow on the Mountain» i USA), ført i pennen av den amerikanske forfatteren Margi Preus.

LES OGSÅ: En ekte Milorg-helt

Norsk slekt

– Jeg har norske aner og hadde leste en del om Norge under andre verdenskrig. De færreste amerikanere vet hva som skjedde i Norge under krigen, så jeg ønsker å gi dem i hvert fall en bit av historien, forteller forfatteren.

Preus oppdaget Erlings historie på Asker-paret Geoff og Else Wards nettsted wwiinorge.com hvor det er mange tidsvitnehistorier fra krigen.

– Erlings historie skilte seg ut fordi han flere ganger var nær ved å bli tatt av Gestapo, hans unge alder da han ble involvert i motstandsarbeidet og den fantastiske stemningen i historien hans, forklarer Preus.

LES OGSÅ: 17-åringen som lurte Gestapo

Legeattest om tuberkulose

– Jeg var alltid ubevæpnet, for jeg tenkte det var lettere å snakke seg ut av det hvis jeg ble stoppet, forteller Storrusten, som forteller at han likevel hadde fire våpen.

Det ene var at han alltid hadde en dekkhistorie klar, og i sekken hadde han for eksempel et melkespann, så han kunne late som han skulle kjøpe melk på svartebørsen.

Det andre var at han hadde fått en falsk legeattest på at han hadde tuberkulose.

– Jeg hostet og harket og så dårlig ut. Det tredje våpenet var kjæresten min. Hånd i hånd med henne hadde jeg et godt påskudd for å være ute i skogen. Hun visste at jeg jobbet illegalt, men ikke hva jeg gjorde. Du kan vel si at jeg utnyttet henne litt, sier 91-åringen og titter bort på kona. Men Aase-Berit hadde ikke det minste imot å være med på oppdrag, forsikrer hun.

Erlings fjerde og siste våpen var å bære på en pose kokte poteter, mat til russiske krigsfanger.

LES OGSÅ: - Det som skjedde her er åpenbart viktig 

Farlig oppdrag i nazileir

For den norske etteretningsorganisasjonen XU kartla Storrusten nazistenes hovedkvarter ved Lillehammer. Det var et stort skogsområde med høyt piggtrådgjerde rundt. Erling fant en åpning i gjerdet og opererte som eneste sivil innenfor området i flere omganger, uten å bli avslørt. Dekkoperasjonen var å dele ut poteter i bytte med souvenirer fra de russiske krigsfangene.

– De stakkars utsultede krigsslavene ble tvunget til å lage blant annet skyttergraver, bomberom og kommandorom, forteller Storrusten. Og alt ble plottet inn på kartet han sendte sine overordnede i Stockholm.

I tillegg til at Erling spilte alvorlig syk og litt «enkel», lot han blant annet som han ikke forsto tysk, selv om han mestret språket svært godt.

– En gang kom to fanger løpende mot meg for å bytte til seg mat. De la ikke merke til en tysk vakt som så på oss. Jeg tenkte «nå blir jeg skutt». Men plutselig snudde vakten demonstrativt ryggen til. Jeg skulle gjerne spurt ham etter krigen hvorfor han snudde seg. Visste han at Tyskland var i ferd med å tape krigen eller syntes han synd på russerne? undrer Storrusten. 

LES OGSÅ: Film om Osvald-gruppa: - Jeg lærte sabotasje av Asbjørn Sunde

Gikk i dekning

Etter at en venn av Storrusten oppga navnet hans under tortur fikk familien besøk av Gestapo.  Erling hadde fått beskjed og var gått i dekning. Gestapo tok kvelertak på søsteren for å få henne til å røpe hvor Erling var og faren ble sendt til Grini.

Heldigvis hadde faren på forhånd gitt sønnen beskjed om å ikke komme frem, uansett om faren ble tatt. Søsteren holdt tett og faren overlevde Grini-oppholdet.

– En gang ble også postsendingen min tatt. Det var bare med koder og dekknavn så tyskerne klarte ikke å avsløre hverken mottagere eller avsender, forteller Storrusten.

Den skoleflinke og veltrente unggutten var svært lokalkjent i Gudbrandsdalen og Lillehammer-området. Faren jobbet i i jernbanen, så Erling visste blant annet godt hvilke konduktører og jernbanefolk han kunne stole på når meldinger skulle distribueres. Et godstog med enmannstorpedoer ble også innrapportert av Storrusten og kom dermed aldri frem til bestemmelsesstedet.  

Hemmelig blekk

Som spion fikk Erling Storrusten lære både koder og skrive med hemmelig blekk. Det var ikke lite spennende for en uredd tenåringsgutt. Kodeboken han brukte var Mein Kampf av Adolf Hitler. Stadig skrev han "kjærlighetsbrev" til en fiktiv kvinne i Jungfrugatan i Stockholm. Mellom linjene var det viktige meldinger til oppdragsgiveren, skrevet med hemmelig blekk.

Forfatter Margi Preus synes Storrusten viste stort mot og kreativitet under krigen:

– «Forkledningen» og metodene han brukte for å kartlegge garnisonen krevde mye mot og ville vært nesten komisk hvis det ikke hadde vært så skummelt. Flukten til Sverige på ski var også veldig dramatisk. Men mest interessant var hans «spirit», som var typisk for norske motstandsfolk under andre verdenskrig, sier forfatter Margi Preus. Hun forteller at mesteparten stemmer med historien, mens noen elementer er fiksjon.  

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.