Skip to main content

Nå stortrives han med kunstnerliv på Verket

KUNSTNER PÅ BÆRUMS VERK: – Jeg stortrives her på Bærums Verk. Det er så hyggelige folk i Verksgata. Det å ha både galleri og verksted gjør at jeg ofte blir avbrutt i arbeidet, men det har jeg lært meg til å leve med, sier Johan Fredrik Arntzen.

Bærums Verk-kunstner Johan Fredrik Arntzen har lagt bak seg et av sine mest suksessrike år og ser med forventning fremover. Slik har det ikke alltid vært.

  • Se flere bilder nederst.

I fjor hadde Arntzen litt av et år. Han hadde utstilling på anerkjente Soli brug, der en av hans skulpturer, «Heroldene», ble solgt til et stort konsern.

– Det var min beste utstilling og jeg har aldri solgt så bra, sier kunstneren, som også fylte 70 år.

Arntzen var godt voksen før han fikk selvtillit nok til å satse fullt og helt på kunsten. Først måtte han gjennom en dyp livskrise.

LES OGSÅ: a-ha-Furuholmen ny styreleder for Festspillene 

Streng oppvekst

En skilsmisse utløste en psykisk nedtur. Det ble til en mørk tunnel han bare måtte gjennom. Både mørke barndomsopplevelser og oppveksten måtte bearbeides. Det tok halvannet år.

– Jeg var litt av en villstyring som barn og brøt grensene hele tiden. Min far var streng og hard i klypa. Og min mor maktet ikke å beskytte meg, sier han.

I dag forstår han morens fortvilelse, og kan i ettertid se at faren var full av ressurser. Men barndommens opplevelser ga ikke grobunn for positiv selvtillit.

– Den kom ikke før jeg ble nærmere 50 år, sier kunstneren.

LES OGSÅ: Gode resultater for Løvenskiolds Bærums Verk  

Evakuerte under krigen

Arntzen og tvillingsøsteren ble født i 1945. Søskenflokken var blitt til fire. Året før ble familien evakuert fra Hammerfest til Senja. Det var krig og hele byen ble brent ned.

Faren startet bedrift og drev med blant annet kraftfor, kull, koks, kjøp av fjordfisk og salg av fiskemat. Til dette hørte det også med et fryseri og kaianlegg.

Da Johan Fredrik var 15 år, fikk faren hjerneblødning og unggutten må ta over ledelsen av firmaet.

– Det var nødvendig for at vi ikke skulle miste alt, sier Arntzen.

Han hadde god trening helt fra 12-årsalderen, da han lempet sine første 50-kilos melsekker. Plutselig var faren avhengig av ham.

Sen debutant

– Ungdomsårene frem til jeg var 19 år var kun fylt med hardt kroppsarbeid. Det var ikke mulig å kjenne på lengsler eller strømninger i meg, og slettes ikke kunst.

Først etter han var kommet gjennom krisen, turde han å satse fullt ut på kunsten.

– Jeg var nødt, ellers ville jeg blitt umulig å leve med, sier han.

Første separatutstilling hadde han som 46-åring. Da ble han innkjøpt av Kulturrådet. Siden har det gått slag i slag med utstillinger, utsmykkinger og innkjøp.

Arntzen er kjent for sine båtformer laget av hele trestykker og har blant annet laget en altertavle i Lommedalen kirke og skulpturer på Høvik skole og Bærums Verk.

LES OGSÅ: Konglen på Verket

Skaper med motorsag

Arntzen mener kunst må ha noe åndelig ved seg. Han ønsker å si noe om det usynlige ved tilværelsen, det transcendente.

– Kunstneren må se bak kulissene, sier han.

– Jeg tegner eller skisser ikke, men starter motorsagen og prøver med den å klargjøre min uavklarte tanke eller idé, sier Arntzen.

Han legger ikke skjul på at han har en sterk gudstro. Et kall han har fått, gjør at kunsten hans nå tar en ny retning: Han skal male.

– Men jeg kjenner at jeg må bruke verktøy, ikke bare pensel. Jeg trenger motstand. Derfor fant jeg ut at jeg skal skjære ut relieffer og male dem. Det skal jeg gjøre i tre-fire år. Så får jeg se.

Men noen pensjonisttilværelse kan han ikke se for seg på lenge.

– Nei, her skal jeg holde på så lenge armene holder.

LES OGSÅ: Hun har fotografert 55 fødsler

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.