Skip to main content

– Musikken treffer ikke demente

FÅR RESPONS: – Eldre og demente gir ærlig respons, sier Jenny Jenssen.

Den kulturelle spaserstokken skal gi eldre musikk og bedre livskvalitet. Men kritikerne forteller om musikk som ikke treffer, og etterlyser kvalitetssikring.

– Mister du kontakten, om det så bare er i et halvt minutt, så er løpet kjørt sier Øyvind Kjus.

Han har lang erfaring med opptredener på aldershjem, og har selv opplevd lokale opptredener som fungerte dårlig, men gleder seg over artister som elegant kommuniserer med demente, som dansebandartisten Jenny Jenssen fra Asker.

Hun liker at publikum synger med.

Jenny ble selv rørt

– Jeg er ikke en annen artist overfor demente, sier hun og mener mer enn Prøysen fungerer. Abba slår an, fordi beboerne var tidlig i voksenstadiet da de var på topp. Da kan hun lage masse liv, forteller hun.

Jenny Jenssen minnes mannen som reiste seg fra rullestolen for å synge duett med henne. Da han døde, pyntet de pårørende kisten med et bilde av de to.

– Det var fantastisk. Da forsto jeg at jeg hadde nådd frem til ham med musikken min, sier hun.

LES OGSÅ: Suger lenge på julekaramellen

Synger for svigermor

Sammen med kona synger Øyvind Kjus gjerne for svigermor og beboerne på Solbakken bo- og behandlingssenter på Eiksmarka. De vet at åtte av ti er demente, og det krever mye av artistene. Musikk og melodi bør vekke minner. Rytme og synsinntrykk bør fenge.

 

SKRIVER BOK: Bengt-Ole Nordström.

– Vi har øynene med, og tilpasser oss, sier Kjus, og forteller at de kjapt skiftet til hurra-meg-rundt-sanger med bevegelser og en svingom på gulvet nylig, da publikum var svært krevende.

– Tango slår alltid an. Fritjof og Carmencita er bra. Også vals, for rytmen sitter i foten, og pleierne tar gjerne en svingom med dem som vil danse. Noen sier at disse er så dårlige at vi kan tilby hva som helst, jeg sier tvert om; de skal få spesialtilpasset meny, sier Kjus.

LES OGSÅ:

Fant tonen privat og på scenen

Å hedre Erik Bye

Kritikk på nett

Han synger ut på Facebook at tilbudet i Den kulturelle spaserstokken mangler kvalitetssikring, åpenhet om utvalgskriterier og evaluering av hvordan pengene brukes på mottagerne. «Et ekstra vrient elementet som har oppstått i de senere år er når Musikkskolene koordinerer Spaserstokken, og ser da mulighetene til å sette sine egne musikklærere til å ta Spaserstokk-oppdragene,» skriver han blant annet.

– Dette blir litt som å sette bukken til havresekken, sier han.

Skriver bok om temaet

Kritikeren får støtte av Bengt-Ole Nordström, som har arbeidet med temaet i 30 år, og med demente ved NaKuHel. Nå skriver bok om demente og musikk.

– Han har et poeng. Det er irriterende at det ikke er åpenhet om kriteriene, og at artistene ikke får noen begrunnelse. Når 80 prosent av beboerne på sykehjem har demens, er det ekstra viktig å finne sanger de er fortrolig med, sier Nordström.

Kjus mener kommunen burde kvalitetssikre utvelgelsen av artistene med en slags anbudsordning.

Vil ha et variert program

Seksjonsleder Bente Molvær Nesseth i Bærum kommune svarer at utvelgelsen av artister faller utenfor regelverk for offentlig anskaffelse.

Hun forklarer at de ikke bruker musikkskolen for å spare penger, og ønsker et variert program.

– Men jeg synes ikke vi kan bruke kommunale midler til å evaluere mer, sier hun.

– Vi kan ikke gjøre det mer komplisert. Det blir for mye byråkrati.

Enkle råd

Kjus råder også ansatte ved aldershjem som er oppvokst i andre kulturer og som trenger kunnskap om brukernes kulturhistoriske bakgrunn, og vil vite hva slags sanger eller musikk de er oppvokst med, til å søke informasjon blant annet fra NRKs arkiver:

– Vi foreslår at de kobler en PC opp mot TV-en i fellesrommet og spille av fra NRKs arkiv. Der er det en mengde kjente og kjære norske filmer og sangprogrammer som der er tilgjengelig. Dette er en enkel og grei metode, som ikke koster penger. Men noen i institusjonens ledelse må bry seg, for å få det til, sier han.

LES FLERE KULTURNYHETER HER

Les flere artikler