Skip to main content

Lærer tradisjons-håndverk på Garlaus

FINMÅLING: Her måles det og diskuteres hvor laftehugget skal plasseres. F.v. Steinar Hammerstad, Trond-Åge Blomstervik, Fredrik Gilde, Eddie Andersen og Jørgen Svendsen.

Lokale håndverkere lærer restaurering av gamle bygninger. Det gjør de ved å bygge opp igjen gården Garlaus på Steinsskogen til markastue.

I år fikk håndverkere i Asker og Bærum sjansen til å gå på gratis kurs i restaureringshåndverk.

– Det er kurs i blant annet demontering og dokumentasjon, natursteinsmuring, reparasjon av laft og ny lafting, takkonstruksjoner og tekking, restaurering av vinduer, dører, legging av gulv, etasjeskillere og isolasjon, sier Bjørn Christian Edvardsen, spesialkonsulent kulturvern i Bærum kommune.

– Det er også kurs i høvling av panel og listverk, muring av peis og rapping av vegger, sier han.

 

BRUKER ØKSA: Hans Lindahl svinger øksa, hovedredskapen innen lafting.

Edvardsen forteller at det er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum kommune, Akershus fylkeskommune og Riktig Restaurering Akershus. Og de rundt 15 som deltar på hvert kurs gjør nytte for seg mens de lærer – de restaurerer den gamle Bærums-gården Garlaus.

LES OGSÅ: Asker i flinkis-klassen på vern av kulturminne

Kunnskap bevarer

– Bygningen skal bli en markastua med servering. Vi regner med at den kan åpne neste høst sier Ingunn Stuvøy, fagansvarlig kulturvern i Bærum kommune.

– Hensikten er å ivareta den verneverdige bebyggelsen i Akershus. Derfor må håndverkere ha kunnskap om håndverkstradisjoner og eldre teknologi, sier Edvard Undall, kursansvarlig i Riktig Restaurering Akershus.

 

OMFATTENDE: Det er litt jobb igjen før Garlaus står ferdig som ny marka-stue.

– Hvordan står det til med restaureringskunnskapene blant håndverkere?

– De er mangelfulle og derfor blir det ofte valgt moderne produkter og utførelser som ikke samsvarer med det originale. Det fører til at antikvariske verdier ved bygg forsvinner, og i mange tilfeller påføres de også følgeskader på grunn av feil teknikker og materialbruk, sier Undall.

LES OGSÅ: Bygger iskrembu til småfolket

Mange rehabiliteringsoppdrag

Byggmester Hans Lindahl fra Rud er en av dem som har fulgt hele kursrekken for å få faglig påfyll og kompetanse.

– Rundt halvparten av jobbene firmaet vårt gjør er reparasjoner og rehabilitering av gamle hus, forteller han.

– Hva synes du om kursene?

– De øker forståelsen for gamle teknikker. Det var fascinerende å sette opp grunnmur bare ved bruk av stedlig stein og leire.

LES OGSÅ: De lager design av materiale de sanker selv

Blir gode med øksa

Øks får de også dreis på.

– Å bruke øksa når stokken renses, rying, gjør den mer bestandig enn ved saging, da flaten blir porøs, forteller kursleder Henning Olstad.

– Etter en uke med øksa her, kjenner de det både i kropp og sjel, sier tømmermester Per Willy Færgestad med et smil.

Han tok initiativet til Riktig Restaurering i Drøbak i 2008, fordi han opplevde at kunnskapen om bygningsvern ble dårligere blant håndverkere. Nå er prosjektet utvidet til Asker og Bærum.

 

LAFTEREDSKAP: Grindsag, bandkniv, huggjern, meddrag, bile, skogsøks, ryarøks, snekkerbile, skantebile/lafteøks, tollekniv og rubank (langhøvel).

Noen meter bortenfor sitter tømrer Fredrik Gilde fra Lommedalen og tegner inn laftehugget på tømmerstokken.

– Jeg vil lære om gamle teknikker, så ikke denne kompetansen dør ut, og fordi firmaet jeg arbeider i gjerne tar flere restaureringsoppdrag. Det er mye å lære, sier han.

– Vi bruker mer håndverktøy enn vanlig, og tilpasser tingene etter hvert. Ikke noe precut her, nei. Man blir god med øksa, og får bedre innsikt i hvordan trevirket oppfører seg, forteller han.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.