Klare for Rally Monte Carlo

Historiene og latteren satt løst i den store hallen til Biltilsynet i Oslo en av de siste dagene i januar 1992. Her ble det mekket og fikset på de fire lokale bilene i det årets utgave av det legendariske Rally Monte Carlo.

I et hjørne av hallen la årets eneste kvinnelige deltager siste hånd på sin røde MG A-modell, 1957-årgang. Trine Nicolaysen, både bæring og askerbøring god som noen, var på ingen måte noen novise bak rattet. Etter å ha slått selveste Martin Schanke i rallycross på Lyngåsbanen i Lier i 1971, vant hun blant annet en VM-runde i 75.

Hun debuterte i Rally Monte Carlo i 1963 sammen med Eva Glatz – velkjent sjåførlærer fra Sandvika. Det var visst nok en kald debut, forresten, med 36 mil i alpene med knust frontrute.

På plass var selvsagt også Kjell Gudim. Hjemme på Nesbru hadde han 36 hyllemeter med premier etter å ha regjert motorsporten overlegent i 60- og 70-årene med blant annet tre NM i rally, storseirer i Sverige, England og Tyskland. Årets Monte Carlo-start var hans syvende.

Rally Monte-Carlo er verdens eldste rally og startet i 1911. Da rallyet kom i gang igjen etter krigen, i 1949, var KNA arrangør og startsted var utenfor KNA-hotellet i Parkveien. 

290 mil skulle de kjøre, og starten gikk om natten to dager etter.

De totalt 121 bilene i rallyet startet, som alltid, fra ulike byer: Oslo, Edinburgh, Hamburg og Berlin. Møtested var den franske byen Reims, for så å ta seg videre på kryss og tvers gjennom Alpene, opp i 2.100 meters høyde og ned igjen. Fem dager etter skulle de forhåpentlig være fremme i Monte Carlo, men det var visst langt fra sikkert. For Rally Monte Carlo kunne være farlig. Her var nemlig piggdekk forbudt, selv om snøen lavet ned.