Skip to main content

Høvik Verk: «Ski og spark var allemannseie»

SØNDAG i 1915: Den lille jenta med barnevognen er sannsynligvis Helene Pettersen som var en av åtte søsken. Sørbrakka ble bygget i 1872 og ble revet i 1980-årene.
SØNDAG i 1915: Den lille jenta med barnevognen er sannsynligvis Helene Pettersen som var en av åtte søsken. Sørbrakka ble bygget i 1872 og ble revet i 1980-årene.

Det som kjennetegnet Høvik Verks historie er dugnadsånden, men også klasseskiller. Nå har historien blitt bok.

  • Se flere bilder nederst i artikkelen!

Historien som startet på Høvik gård og miljøet som ble bygget opp rundt Høvik glassverk er nå grundig dokumentert i en bok om Høvik Verk vels 100-årige historie.

– Vi har ønsket at dette både skal være en historiebok om Høvik og et oppslagsverk, forteller Inger Lorange Figved som er redaktør og hovedforfatter for boken.

Variert bebyggelse

Inger kom flyttende til Høvik som tiåring sammen med søsteren Kirsten, foreldrene Georg Otto og Anne Cathrine Lorange i 1954.

Hun og mannen Odd Brynjulf Figved bosatte seg også rett ved barndomshjemmet, i Glassverkveien, den første husrekken som Plahte bygget ut på sin eiendom.

LES OGSÅ: Fleskumsommeren: Satte publikumsrekord i Nasjonalgalleriet

– Det er fantastisk fint å bo her, og det skal mye til at folk flytter herfra.

– Noe av grunnen er den varierte boligbebyggelsen med rekkehus, småhus og blokker, som dekker alles behov, forteller hun.

 

STORT ARBEID: Inger Lorange Figved er hovedredaktør for Høvik Vels jubileumsbok, mens mannen Odd har vært bilderedaktør. Foto: Nina Abrahamsen
STORT ARBEID: Inger Lorange Figved er hovedredaktør for Høvik Vels jubileumsbok, mens mannen Odd har vært bilderedaktør. Foto: Nina Abrahamsen

Korps, speider og turn

Verkseierne på Høvik Glassverk var forutseende, de ønsket å skape fellesskapsfølelse og godt oppvekstmiljø. Derfor startet de opp korps og turnforening, kjøpte instrumenter og uniformer. Dessuten bygget de turnlokale.

– Først kom musikken, så kom idretten og deretter speiderbevegelsen, som forresten fyller 90 år i år, forteller hun.

Egen hoggestabbe

Inger Lorange Figved forteller om godt samhold internt på Verket i gamle dager.

«Det var mer felleseie enn særeie blant verksfamiliene. For eksempel var ski og spark å betrakte som allemannseie etter behov. Men hver familie hadde sin egen hoggestabbe», forteller en av kildene i boken.

Men ikke alt var rosenrødt. Familiene på Verket bodde trangt og det var store kulturforskjeller. Også når nyinnflytterne strømmet til på 60-tallet.

LES OGSÅ: På vandring etter røtter og forankring

– Vi som kom flyttende fra andre steder i Bærum ble advart mot miljøet på Verket. Vi fikk høre at guttene badet nakne og seilte på isflak om vinteren. Verksguttene måtte man passe seg for!

– Forskjellene er heldigvis blitt visket ut gjennom nye generasjoner, sier Inger Lorange Figved.

Jubileumsfest i Veritas-parken

Vellets jubileumsbok, som er på 190 sider er delt ut til alle i vellet. Nå selges den i Høvik Bokhandel.

– Den er resultat av intervjuer med mange velvillige beboere, forteller Inger Lorange Figved.

Vellets jubileum skal også markeres med en stor folkefest for 1.000 gjester lørdag 29. august på Høvik Glasverks gamle område, nå Veritas’ eiendom. Der vil den nye boken også være til salgs.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.