Ut av faren Fridtjof Nansens skygge

MED FAR: – Han var en prima far, og veldig lydhør, sier Marit Greve om sin far Odd Nansen. Nå kommer den første biografien som er skrevet om ham, og Greve synes det er litt skremmende. – Det kommer jo frem private ting som ikke er kjent fra før, sier hun.

MED FAR: – Han var en prima far, og veldig lydhør, sier Marit Greve om sin far Odd Nansen. Nå kommer den første biografien som er skrevet om ham, og Greve synes det er litt skremmende. – Det kommer jo frem private ting som ikke er kjent fra før, sier hun. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

– Odd Nansen levde ufortjent i skyggen av sin far Fridtjof Nansen, og var bitter over farens utroskap, sier forfatter Anne Ellingsen.

DEL

(Se flere bilder nederst!)

– Som ung var Odd bitter over at faren hadde vært utro med Sigrun Munthe, og bitter over deres senere forsøk på å holde forholdet hemmelig for barna, mens alle andre kjente til det. I boken får vi se dette fra Odd Nansens synsvinkel, forteller Ellingsen.

I boken «Odd Nansen – Arvtageren», som kommer ut snart, tar hun opp spenningen i forholdet mellom Fridtjof Nansen og sønnen Odd.

– Mange skilsmissebarn vil nok kjenne seg igjen i mye av dette, sier Ellingsen, men tilføyer raskt:

– Jeg skriver også at Fridtjof etter hvert åpnet seg for sønnen, og de kom nær hverandre. I boken skildres også den utrolig sterke kjærlighetshistorien mellom Odd og hans kone Kari.

LES OGSÅ: Inviterte folk hjem til Fridtjof Nansen

– En anstendig mann

Men det Anne Ellingsen aller mest vil ha frem er den betydelige rolle hun mener Odd Nansen spilte i vår nære historie.

– Han fortsatte Fridtjofs humanitære virke og stiftet Nansenhjelpen som hjalp flyktninger og jøder i Europa. Og han leste Quisling teksten, fordi han mente føreren misbrukte farens navn i NS-propaganda. Det bidro nok til at han havnet i tyske konsentrasjonsleire i tre og et halvt år. Først på Grini, deretter i Sachsenhausen, sier Ellingsen.

Odd Nansens datter, Marit Greve, forteller at det var spesielt en hendelse faren husket fra Sachsenhausen.

– Far fortalte om en gang det kom en del jøder til leiren. De var bare skinn og bein. På vei over en åpen plass falt en av dem, og far gikk bort og hjalp ham opp. Mannen mumlet noe, far forsto ikke hva han sa, og en av de andre fangene forklarte; «Han sier du er en anstendig mann». Like etter døde mannen. Far følte seg ikke veldig anstendig, for han fikk ikke gjort mer enn å hjelpe ham opp. Den historien har jeg hørt ham fortelle mange ganger, sier Greve.

LES MER: Nansen ble hyllet på hjemmebane

Fakta om Odd Nansen

Født i 1901, død i 1973.

Foreldre: sanger Eva Helene Sars og professor Fridtjof Nansen.

Vokste opp på Polhøgda på Lagåsen i Bærum som den nest yngste i en søskenflokk på fem.

Utdannet arkitekt fra Norges tekniske høyskole i Trondheim.

Assistent hos arkitekt Arnstein Arneberg som tegnet kronprinsparets Skaugum. Odd Nansen tegnet det første terminalbygget på Fornebu og det som overtok.

Under andre verdenskrig satt han som fange både på Grini og i Sachsenhausen. Dagbøkene fra fangenskapet ble en bestselger etter krigen.

Han stiftet den humanitære organisasjonen Nansenhjelpen, utførte oppdrag for Det Norske Flyktningeråd, Røde Kors og Unesco og var president i En verden.

– Prima far

Hun har godt minner om faren.

– Han var en prima far, og veldig lydhør. Far var, som sin far, mye borte, men når han først var hjemme var han så absolutt til stede, sier Greve.

Hun forteller at faren og brødrene ble oppdratt strengt av sin far, ifølge Odd Nansen selv. Etter at moren døde bodde de også ofte hos venner av familien mens Fridtjof Nansen var på reise.

– Far sa ikke noe om hvordan det var å bo borte, men det var ikke et tett forhold mellom han og faren. Først etter at mor kom inn i bildet ble det bedre kontakt, sier Odd Nansens datter.

– Ja, Fridtjof smeltet da Kari kysset ham på kinnet første gang de møttes. Hun er også den som sitter sammen med Fridtjof da han dør på altanen på Polhøgda, sier Ellingsen.

Etter krigen var Odd Nansen president i En Verden og en drivende kraft i Det Norske Flyktningeråd. Han var også arkitekten som tegnet det første terminalbygget til Fornebu flyplass i 1939, og erstatteren i 1964.

Dessuten var han en habil tegner og god skribent som sin berømte far. Dagbøkene han skrev under fangenskap, og som ble smuglet ut i brødfjøler, ble en bestselger etter krigen.

Artikkeltags