– Vi tar en veldig stille og rolig feiring, litt på sparebluss. Alle leietagerne møtes i kafeen til tapas og medbragt drikke, sier administrasjonssjef ved Filmparken AS, Nina Heidenreich.
Det er 80 år siden Norsk Film AS etablerte seg i Bærum, og siden da har parken vært en pilar i norsk filmproduksjon. Stedet har blant annet gitt oss «Bør Børson», «Salmer fra kjøkkenet», «Ronja Røverdatter», «Halvbroren» og en rekke andre. 80-åringen går likevel en uviss fremtid i møte.
– Vi blir stadig vekk spurt om hva som skal skje her, eller hvor lenge vi får være her. Men det vet vi ikke, sier hun.
Avvikler eierskap
Da den «nye» Filmparken åpnet i 1999, var det langt mer festivitas. Kongen kom, Wenche Foss sang «En herre med bart» og Arne Skouen fikk et studio oppkalt etter seg.
Da var det investert 75 millioner kroner til nybygg og oppussing.
– Endelig er Filmparken på Jar blitt et sted hvor man kan komme med en idé inn den ene porten, og gå ut med en ferdig film gjennom den andre, sa styreleder i Norsk Film, Matz Sandman, under den storslåtte feiringen.
Siden da har situasjonen endret seg. Både for norsk film generelt, og for Filmparken på Jar spesielt.
I fjor høst ble det klart at staten gir grønt lys for å selge og avvikle sitt eierskap på 78 prosent. Selv om det ikke foreligger et pålegg om salg, så er situasjonen uviss for dem som holder til der, noe som omfatter om lag 40 selskaper innen det meste av filmproduksjon.
- Les også: - En katastrofe om de selger Filmparken
- Les også: Staten selger Filmparken
- Les også: Staten på vei ut av hovedrollen (Lederartikkel i Budstikka)
Ifølge Heidenreich er det fremdeles stor aktivitet i parken. Det til tross for at leder av kulturkomiteen på Stortinget, Gunnar Harberg, i fjor påsto at salget av parken kommer opp «fordi mange i bransjen ikke benytter senteret».
– Nå har akkurat to nye norske storfilmer vært her i forproduksjon: «Kongens Nei – tre døgn i april» (Erik Poppe, red.anm.) og «Birkebeinerne» (Nils Gaup, red anm.). Forrige sesong av «Idol» ble sendt herfra, Rolling Stones og Bruce Springsteen har leid studio, og stedet brukes daglig innen reklame, kortfilm og tv-serieproduksjon, forklarer Heidenreich.
– Overlever ikke 80 dager
Regissør Erik Poppe har omtrent Filmparken som sin nærmeste nabo. Nå jobber han med sitt nyeste prosjekt "Kongens nei - tre døgn i april", om dramatiske aprildager i 1940.
Førproduksjonen av filmen ble lagt til studioene på Jar., og flere av hans tidligere filmer er spilt inn her.
- Filmparken har vært det viktigste arnestedet for den kunstneriske og lekne filmen gjennom alle tiår. Jeg var ufattelig ydmyk den første dagen jeg gikk nedover gaten i midten av parken, selve Drømmefabrikken, sier regissør Erik Poppe.
- Jeg tror dessverre ikke den overlever nye 80 år, måneder, eller knapt nok 80 dager - om ikke bransjen prøver et siste fortvilede forsøk på å redde den, sier han.
Ta vare på filmhistorien
Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog, er stolt over å ha parken i sin kommune.
– Filmparken har gitt oss 80 år med unik og stolt filmhistorie. Den var også i sin tid Nord-Europas beste filmstudio og svært mye av det originale er intakt. Området på Jar har spilt en vesentlig rolle for bevaringen av den norske filmarven, sier Lisbeth Hammer Krog.
Kultursjefen gratulerer også med jubileet, men har samtidig ønsker for fremtiden.
– Vi er kjent med at Kulturdepartementet og Oslo kommune, som er to av de største eierne, ønsker å avvikle Filmparken i den form den har i dag. For kommunen hadde det vært ønskelig om denne virksomheten kunne ha vært videreført i en eller annen form, men om så ikke skjer, er det svært viktig å ta vare på den lange historien Filmparken representerer, sier kultursjef Berit Inger Øen.