Nå blir danseløvinnen "Skal vi danse"-dommer

PRIVAT: – At jeg agerer annerledes privat enn offentlig har jeg hørt før. Jeg har ingen annen forklaring enn at jeg blir ekstremt konsentrert og «inni meg sjæl» når jeg er på jobb, sier Merete Lingjærde.

PRIVAT: – At jeg agerer annerledes privat enn offentlig har jeg hørt før. Jeg har ingen annen forklaring enn at jeg blir ekstremt konsentrert og «inni meg sjæl» når jeg er på jobb, sier Merete Lingjærde. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Det er fysisk vondt å bli en toppdanser og den smerten må man lære å like, sier Merete Lingjærde (53).

DEL

Det kan bli tøffe tak i årets utgave av TV-programmet «Skal vi danse». Dette er nemlig det første den nye dommeren i panelet, grunnlegger av og kunstnerisk leder for Oslo Danse Ensemble (ODE), nyslått mottager av Kongens fortjenstemedalje, danseansvarlig og enda mer nyslått prorektor ved Kunsthøyskolen i Oslo, sier til nye studenter.

Dette er det andre:

– Det finnes ingen «five minutes of fame». Har du valgt dansebransjen blir du sannsynligvis ikke famous uansett. Uten lidenskap som drivkraft, bør du kanskje finne noe annet å gjøre.

LES OGSÅ: Lingjærde blir dansedommer

Halsbrekkende

Allerede i gangen henger sort/hvite forevigelser av dansere i positurer vi kunne sverge på at det er umulig å innta, men det er det ikke, for ODE. Det er så halsbrekkende at fotografiet på motsatt vegg blekner helt bort, om det er aldri så mye i farger og dokumenterer øyeblikket der hun takker kong Harald for medaljen.

I stuen innenfor er det hvitt på alle vegger, krydret med Kritikerprisen 1999, for hva ODE presterte fem år etter unnfangelsen.

På motsatt vegg: En fargesprakende collage kalt «Klovn på line», og midt i det hele, henne selv.

«Når denne dama setter øynene i deg retter du uvilkårlig ryggen», sa en kilde til oss, og vi merker at det er sant.

LES OGSÅ: Danseleder fra Hvalstad

Sprettsint jazzdanser

Dette er damen som ifølge Bærums danseskoledronning Kirsti Skullerud svært tidlig utmerket seg som en naturbegavelse av en pedagog og siden har utviklet seg til en dansekunstner i særklasse. Som ifølge mesterkoreograf Jo Strømgren alltid har vært en kriger på jazzdansens vegne og aldri har solgt seg til hverken næringsliv eller politikere. Som ifølge dansemester Toni Ferraz sier det som må sies og gjør det som må gjøres, direkte, ærlig og uten filter.

– Du kan dessuten bli sprettsint, sies det, hvilket skal være lørenskogsk for lyn forbanna, hvilket som regel forårsakes av urettferdighet, som er noe av det verste du vet?

– Ja.

– Men så går det over, like fort som det kom?

– Ja.

– Skal vi bare krysse av påstanden om at du kan være særdeles direkte i møte med dine medmennesker?

– Klar. Tydelig. Det er det jeg ønsker å være. Når tiden er begrenset, som i tv-program, må det bli konsentrert og kontant, som overskrifter, nesten, men konstruktive overskrifter. Resultatet blir kanskje tøffere og mer direkte enn jeg selv er klar over.

LES OGSÅ: Lingjærde hedret av kongen

– Bekjentskap nytter ikke på mine auditons

– Hun var fryktinngytende! sier en av hennes disipler om deres første møte.

– Det første året gikk jeg lange omveier for ikke å støte på henne i gangene.

– Jeg har alltid forsøkt å oppføre meg så profesjonelt som mulig og legge personlige følelser til side, sier hun selv.

– Det hjelper ikke å kjenne meg når det gjelder auditions for dansere eller ansettelse av koreografer. Slik må det være, ikke minst i et land med et så lite dansemiljø at det er nesten sant at alle kjenner alle. Det var derfor jeg fikk denne jobben i TV2, derfor jeg fikk tilsvarende oppgaver i TVNorge, i «Dansefeber» og den nordiske utgaven av «So You Think You Can Dance».

– Jeg er meg selv

I fjor var det hennes nære venn, barns far og medgründer av ODE, Toni Ferraz, som satt der og viftet med hvite skilt. Nå er det hennes tur, sammen med jury-gjengangeren Trine Dehli Cleve og årets andre nykommer, Egor Filipenko.

– Det er vel en fin liten gjeng. Egor har jeg dømt da han var med i So You Think You Can Dance, og Trine har en unik erfaring og kompetanse for en slik jobb.

– Er det ikke smør på ridende rytter til hest at dere sitter der, begge to?

– Trine kan ballroom bedre enn noen, mens jazzdansen er mitt spesiale. Vi utfyller hverandre fint, tenker jeg.

– Hvilken rolle skal du innta? En kopi av «Slemme Tor Fløysvik»?

– Jeg inntar ingen rolle. Jeg er meg selv. Det var derfor de ville ha meg.

LES OGSÅ: Toni Ferraz

– Blir ekstremt konsentrert

Det skal finnes en annen Merete, bak fasaden, som baker Pavlova og anretter ovnsstekte delikatesser for familie og venner. Det må bli en annen historie, men ifølge nevnte student ble han kjent med en helt annen Merete i andre klasse, for ikke å snakke om da de ble kolleger.

– Et varmt og generøst medmenneske, med en herlig humor. Hun er blitt en god venn.

– At jeg agerer annerledes privat enn offentlig har jeg hørt før. Jeg har ingen annen forklaring enn at jeg blir ekstremt konsentrert og «inni meg sjæl» når jeg er på jobb. Jeg er en veldig dårlig skuespiller og klarer vanskelig å være en annen enn meg selv.

LES OGSÅ: Dans for Ola og Kari

Fikk kremjobbene

Manglende aktørevne mener hun også er hovedgrunnen til at hun aldri ble utøvende danser selv.

– Jeg kom alltid langt når det var audition til de store danseforestillingene, men sjelden lengst. Jeg hadde for dårlig sceneutstråling.

– Hvilket Danse-Norge skal være glad for?

– Jeg er i alle fall glad for det. Som pedagog fikk jeg «kremjobbene», for Carte Blanche, Statens Balletthøgskole og ODE. Å se studentene utvikle seg, vokse og folde seg ut, er noe av det fineste jeg vet om.

– Har du selv vært en seer av «Skal vi danse»?

– Ikke alltid, men ofte, ja.

– Hva tenker du om nivået?

– Ingen kan lage gull av gråstein, men det er imponerende hva de lærer på kort tid.

– Hva tenker du om å slippe til «klovner» som Finn Schøll?

– At de castingansvarlige har tenkt veldig riktig. Dette er et underholdningsprogram, og jo mer variert sammensatt deltagerlisten er, jo bredere treffer programmet.

– Men Blomster-Finn virket jo oppriktig såret over karakteristikkene han av og til fikk?

– Jeg tror Finn tåler det meste, men han ville vel vinne. Da er det lov å bli litt skuffet over dårlige tilbakemeldinger.

Danset siden hun var fem

Selv kunne hun fort ha vært tapt for dansen.

I så fall hadde det vært mors skyld. Da hun skulle hente dem etter trening, ble hun så forsinket at Merete og storesøster begynte å gå hjem i mørket. Det var så skummelt at Merete nektet å danse mer. I stedet begynte hun med svømming, men etter tre år hadde hun fått nok, selv om svømmelæreren så ut som Mark Spitz. Så var hun tilbake på sporet igjen.

Hun har bodd lenge i Asker nå, men det er på Lørenskog hun er født og oppvokst. Der hun begynte å danse da hun var fem, der hun og Ellen ble bestevenner. Knoll og Tott ble de kalt, altfor mye guttejenter til merkelappen Tuppen og Lillemor.

Les også: Norges eldste ballerina

Vafler i gymen

Fransklæreren deres var en distré herre som aldri helt forsto hvem som var hvem av dem. Så skulket de på omgang, og svarte for hverandre, slik at ingen av dem noen gang fikk anmerkning for fravær. Gymlæreren visste godt at de danset, men siden han kunne fint lite om den slags, foreslo han at de trente seg selv.

Dermed ruslet de hjem til Merete og stekte vafler, før de spurtet tilbake til skolen, for å bli så andpustne og svette at gymlæreren skulle tro de hadde hatt en god treningsøkt.

– Jeg klarer ikke å ha veldig dårlig samvittighet for det. Vi trente jo alltid, ellers.

Knoll og Tott

Siden flyttet Knoll og Tott til hovedstaden, inn i en bitte liten leilighet, men stor nok til både vor- og nachspiel.

Mellomspillet foregikk som regel på Barock, mens søndag frokost ble inntatt på Broker på Majorstua. Deretter var det tid for biltur med åpne vinduer til Frognerseteren, der Ellen gikk en times tid i skogen, mens Merete marsjerte rett inn i restauranten og spiste eplekake med krem.

– Den kaka har jeg i alle fall ikke dårlig samvittighet for! I den perioden trente jeg på Balletthøgskolen pluss-minus 30 timer i uken OG trente for meg selv og underviste om kvelden.

Dessuten har hun aldri vært en turgjenger. Fjellstøvler har hun aldri hatt, og i skapet står tyve ganger flere høyhælte enn joggesko, hvilket skyldtes en viss mangel på høyde over havet.

– Jeg pleier å si en-seksti, men det er ikke helt sant, sier hun.

LES OGSÅ: "Skal vi danse"-dommer gikk i svart

Morgenfugl og Nattens dronning

Da hun var liten var hun enda kortere. Det finnes et lagbilde av Fjellhamar IL, der alle de andre er en halv meter høyere enn henne. Håndballkarrieren ble også veldig kort.

– To måneder. Men jeg rakk å få drakta, triumferer hun.

– Ifølge et samlet kildenett var unge Merete både morgenfugl og Nattens dronning?

– Før barna, ja. Og trente steinhardt, samtidig. 40 til 50 timer i uken på det meste. Jeg hadde en enorm energi.

Hvilket hun åpenbart har fremdeles. I 1994 startet hun ODE sammen med Toni og Nina Lill Svendsen. Under 20 års jubileumsforestillingen i fjor, ble de tildelt Danseinformasjonens ærespris, med følgende begrunnelse:

«Oslo Danse Ensemble har vært et fyrtårn gjennom sitt 20-årige virke innenfor jazz- og moderne dans. Kompaniet har vært arbeidsplass for nærmere hundre dansere, og mange unge koreografer og dansere har hatt ODE som springbrett inn i den profesjonelle verden».

– Mye jobbing for knapper og glansbilder

– Det har vært mye jobbing for knapper og glansbilder, mange kamper for å få støtte og respekt for jazzdans som kunstform, men det har også resultert i mange arbeidsplasser og vi har spredt mye danseglede. Det er kjærligheten til og respekten for danserne som driver meg.

– Men å gjøre ODE til Norges tredje statlige dansekompani, har dere ikke klart ennå?

– Det er fortsatt målet. Fordi vi alltid jobber prosjektbasert og ikke kan tilby fast lønn, mister vi dansere. Vi er prisgitt økonomisk støtte fra Norsk kulturråd, men i januar fikk vi avslag. Det er svært dramatisk for oss. Vi har sendt ny søknad, og blir vi ikke hørt må vi vurdere å legge ned ODE. Det er ikke mulig å få det til å gå rundt uten full tids jobb ved siden av, og jeg begynner å bli lei av byråkrater og politikere som hopper av begeistring for det vi presterer men ikke tar grep som gjør det mulig for kompanier som ODE å overleve.

Klar og tydelig. Absolutt.

Artikkeltags