Skip to main content

Da freden kom til Skaugum

FRIGJORDE SKAUGUM: Bak fra venstre på plass nr.: Per Østern (1), Knut Hanevold (3), Svein Østern (4), Reidar Helgesen (5), Arne Nordahl (6). Foran fra venstre: John Hanevold (1), Sønnich Dahl (2). Kristian Hofstuen (sixpence), Roar Hanevold og Harald Lindal (topplue) er også på bildet. Kjenner du flere? Send navn til kultur@budstikka.no. FOTO: Sverre MOEN

Morgenen den 8. mai gjorde Kaare Hanevold fra Asker seg klar for sitt siste Milorg-oppdrag: Å ta Skaugum og Norge tilbake.

Det hadde gått rykter før, men om morgenen 8. mai 1945 var det et faktum. Dagen før, klokken 15.45 gikk erklæringen fra admiral Dönitz ut over Oslo radio. Krigen var over. Den fem år lange okkupasjonen av Norge var forbi.

«I vår lille stad stanset liksom tiden og trafikken et øyeblikk», skrev Budstikka.

«Så brøt det løs. (...) Folk svingte med hattene og smilte mot solen og Norges vakre vår.»

LES OGSÅ: Jubeldagen 8. mai

LES OGSÅ: Tok vare på sin gamle skolestil

Feiringen var i full gang morgenen etter, da Asker-mannen Kaare Hanevold, troppssjef i Milorg, samlet sine 35 mann for ett siste oppdrag: Å ta Skaugum tilbake.

Lite visste han om hva som ventet. Og mye holdt han for seg selv hele livet.

– De gruet seg til å gå opp alleen, minnes Ragnfrid Hanevold.

Enken etter Milorg-helten er blitt 99 år. Sammen med sønnene Øystein (68) og Truls Erik (71) ser hun på bildene ektemannen etterlot fra fredsdagene i mai for 70 år siden.

Bildene er tatt av Sverre Moen, en av mennene som ble satt til å marsjere opp mellom trærne den morgenen, for å overta symbolbygget.

Samlet restene av Terboven

Hanevolds enke og sønner har sett fotografiene flere ganger, men vet bare delvis hva som skjedde den dagen. Familiefaren var taus. Under krigen var uvitenhet en nødvendig dyd, som vernet familien.

– Jeg visste ingenting. Det kunne redde mange liv, forteller Ragnfrid.

– Heldigvis oppførte tyskerne seg i hovedsak pent den dagen, sier hun.

LES OGSÅ: Nonneklemmer og eggedosis

LES OGSÅ: – Jeg glemmer aldri 7. mai

Ektemannens hemmeligheter var hun godt vant med innen da. Kaare forsvant i tide og utide, og kunne være bort i mange dager. Han fortalte ikke, og hun lot være å spørre.

Men fredsmorgenen visste hun at han skulle til Skaugum. Og hun visste at mannen ledet overtagelsen.

Om det gikk så smertefritt som han sa, er det imidlertid delte meninger om.

Josef Terboven hadde allerede begått selvmord da troppen kom frem. Drønnet fra sprengningen fikk vinduene til å riste i huset hjemme på Hanevold.

– Far skrapte restene av Terboven fra veggen med en murerskje, og samlet dem i en bøtte, sier Øystein Hanevold (68).

Han er Milorg-lederens yngste sønn og fredsbarn. Han har hørt historien om rikskommissæren for det okkuperte Norge, som bodde på Skaugum.

MINNER: Ragnfrid Hanevold viser sønnene Øystein (t.v.) og Truls Erik bilder fra da Milorg overtok Skaugum. FOTO: KNUT BJERKE

MINNER: Ragnfrid Hanevold viser sønnene Øystein (t.v.) og Truls Erik bilder fra da Milorg overtok Skaugum.  FOTO: KNUT BJERKE

Terboven skal ha forsøkt å få i stand en selvmordspakt med den tyske SS-sjefen, Wilhelm Rediess, rett før kapitulasjonen. Men natten før skjøt Rediess seg på rommet sitt. Terboven tok med seg liket da han sprengte seg selv i luften med dynamitt i bunkeren bak hovedhuset.

LES OGSÅ: Klasse 2B: – Ja, vi vil ha fred

LES OGSÅ: Rørende gjensyn og brutal straff

Budstikka rapporterte nøkternt om selvmordet i en notis et par dager senere: «Forleden aften hørte folk på Hvalstad et voldsomt smell fra Skaugum. (...) Nå viser det seg at Terboven og Rediess har tatt sitt liv ved å sprenge en bunkers hvori de oppholdt seg, i luften. Skaugum er uskadet», het det.

Men Hanevold og hans tropp visste at selv om Terboven, som kun hadde Hitler over seg i den tyske rangstigen, og hans nestkommanderende hadde ryddet seg selv av veien, var det mange høytstående tyskere igjen i kronprinsboligen den 8. mai. Det var disse Milorg-troppen skulle fjerne. Ifølge lederen for Asker og Bærum Historielag, var det et ærefullt og viktig oppdrag.

– At tyskerne forlot Skaugum var selve symbolet på at de var ute av Norge for godt. De hadde ikke makt lenger, landet var vårt igjen, sier Frøydis Bryhn Ross.

– Dette var kronprinsens bolig, som Terboven hadde okkupert og overtatt i fem år. Da han tok livet sitt, var en ny tid på gang. Nå kom et markert skifte for landet.

MED nikkers og gevær: Litt latter var det også, fra venstre Sønnich Dahl, Håkon Lundberg og Kaare Hanevold. Sistemann er ukjent. FOTO: SVERRE MOEN

MED NIKKERS OG GEVÆR: Fra venstre Sønnich Dahl, Håkon Lundberg og Kaare Hanevold. Sistemann er ukjent. FOTO: SVERRE MOEN

Ragnfrid arbeidet på telegrafen den gangen. Kaare hadde vært ektemannen hennes i tre år allerede.

– Tyskerne ville ikke overgi seg

De var blitt foreldre til Truls Erik (71) og de drev gartneri sammen. Men ektemannen brukte mesteparten av krigsårene på «skauen». Han var god til å gå på ski, som flesteparten av Milorg-gutta. Sølvpokalen fra 5-mila i Kollen har fremdeles hedersplassen på buffeen. Hun pusser den ennå.

LES OGSÅ: - Dere trenger ikke hviske, vi er fri!

Det pleide hun også å gjøre da ektemannen spente på seg skiene for å ta imot flyslipp med våpen, noen hundre meter bak der Terboven satt med ettermiddagskaffen. Senere fraktet de våpnene til Oslo, ofte med jernbanen.

Nå var de nervepirrende aksjonene over. Tyskerne hadde kapitulert og troppen med 35 soldater fra Milorgs avsnitt 13300 marsjerer opp mellom trærne til den okkuperte kronprinsboligen.

De kom fra Hovdehytta, med to lastebiler og våpen fra skjulet på Bergsmark gård. De var kledd i vanlige skjorter, nikkers med strømper, solide støvler og alpeluer.

Kun et hvitt bånd med det norske flagget rundt høyre overarm fortalte at de var soldater, ikke godt nok, konkluderte okkupantene.

MINNER: Ragnfrid Hanevold husker at det var fint vær da ektemannen Kaare Hanevold ledet Milorg-troppen som marsjerte opp alleen og overtok Skaugum for 70 år siden. FOTO: KARL BRAANAAS

Andre Milorg-soldater bekrefter det samme:

– Det ble et spetakkel. Vi kunne blitt plaffet ned. Tyskerne ville ikke overgi seg til oss, fordi vi ikke var «soldater», det vil si vi manglet uniformer, fortalte en Drengsrud-lærer til Frøydis Bryhn Dahl og Terje Martinsen i 1981.

Men kriminalsjefen, som også var til stede, tilkalte 20 politimenn fra byen. De gikk foran og Milorg-soldatene bak, først da stilte SS-soldatene opp og marsjerte ut av Skaugum.

LES OGSÅ: Var nyforelsket russejente i 1945

LES OGSÅ: Tok vare på sin gamle skolestil

Bildene Ragnfrid og sønnene har, viser en bilkortesje på vei ned alleen. På et annet er overtagelsen som en seremoni, der tyske militære tar hånden som en bekreftelse på at de takket for seg. Kaare Hanevold bekrefter dramaet i et båndopptak til Asker bibliotek. Troppen kom fra skogen fredsdagen, og 8. mai på morgenen nådde de Skaugum med to biler med påmonterte maskingevær:

– Vi kjørte inn på Skaugum og tenkte at her er det vi som skal bestemme. Men da fikk pipa en annen låt. Det var veldig bister stemning der oppe, fortalte han.

– Heldigvis var politisjefen i Oslo, Konrad Hauge, der oppe. Jeg tror vi kan takke ham for at det gikk så bra som det gjorde. For oss ville de ikke høre på i det hele tatt, for vi var ikke «soldater».

En halv flaske brennevin

På denne tiden var både feiringen og oppgjøret med fiendens sympatisører allerede i gang. Allerede tirsdag 8. mai besatte hjemmefronten Asker og Bærum. Fra Sandvika ble det meldt om store bål av blendingsgardiner, i Asker ble flagget heist på taket av sparebanken for første gang på fem år, og i gatene feiret folk til langt på natt.

Milorg-gruppen ble på Skaugum i flere uker. Hverdagslivet i kronprinsboligen kom så smått i gang igjen. På et av bildene bader Kaare Hanevold i kulpen foran hovedbygningen med en liten gutt, trolig barn av en av de ansatte.

FRITID: Kaare Hanevold bader med barn fra gårdsbruket i kulpen på Skaugum.FOTO: SVERRE MOEN

FRITID: Kaare Hanevold bader med barn fra gårdsbruket i kulpen på Skaugum. FOTO: SVERRE MOEN

Kong Haakon ble i London til situasjonen i Norge var avklart, mens en delegasjon fra regjeringen vendte tilbake sammen med kronprins Olav. Han kom på besøk til Skaugum også, og gransket hver krok på eiendommen.

– Jeg husker godt Kaare fortalte at Terboven hadde etterlatt seg en halvdrukken flaske brennevin, forteller Rangfrid.

– Den forble urørt, noe kronprinsen også bemerket med følgende kommentar: «Jaså, den står her ennå.» Men gutta fulgte selvsagt militært reglement, sier hun og ler.

LES OGSÅ: Spionens våpen: Falsk tuberkulose, poteter og kjæreste

Ektemannen var dedikert til å kjempe for sitt land. Ragnfrid ble mye alene med sønnen Truls Erik, og jorden hjemme på Hanevold. Men hun var aldri i tvil om hva hun ønsket.

– Vi var helt enige om målet, at Norge skulle bli et fritt land igjen. Han hadde min fulle støtte fra dag én, sier hun.

Truls Erik var for liten til å forstå den gangen, men i ettertid har han skjønt hvilken nøkkelrolle faren hadde:

– Da følte jeg en tilfredshet. De gutta som var med på Skaugum hadde god samvittighet, og det kom også frem i vennskapet som utviklet seg mellom dem etter krigen, sier han.

Da våpenamnestiet kom etter krigen, leverte Kaare Hanevold inn sin Krag-Jørgensen rifle og sin stengun, maskinpistolen fra våpenslippet i Vestmarka, som han bar den morgenen den 8. mai. I 1989 døde Milorg-helten.

– Vi kan være stolte. Far gjorde mye for landet sitt, sier Øystein.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.