Skip to main content

Da Anita Skorgan var dronningen av Melodi Grand Prix

SOLEKLAR ENER: Anita Skorgan og låten Casanova feide alle norske konkurrenter avbanen i 1977. Like bra gikk det ikke i London samme året.
SOLEKLAR ENER: Anita Skorgan og låten Casanova feide alle norske konkurrenter avbanen i 1977. Like bra gikk det ikke i London samme året.

Anita Skorgan vet bedre enn de fleste hvordan det er å delta i Melodi Grand Prix.

«Har du sett en mann med godt humør? En som tror han er en stor sjarmør?» sang Anita Skorgan i 1977, multitalentet fra Blommenholm og Bærums store stolthet.

Da var hun bare 17 år, men allerede Norges spede Grand Prix-håp og lokalpressens sjarmtroll.

I Budstikka i 1977 forteller Anita også om garvede, utenlandske journalister som gjerne avsluttet samtalen med å si «Ser deg igjen når du er blitt stor stjerne».

– Jeg husker det fortsatt veldig godt. På den tiden var jeg helt fersk som artist og visste knapt hvordan jeg skulle holde i en mikrofon. Det var stort, en ære og fryktinngytende på samme tid å skulle representere Norge i noe så stort som Melodi Grand Prix. Det var jo det absolutt største du kunne være med på den gangen, det eneste programmet NRK sendte hvor det ble rigget spesialscener, hentet inn et stort orkester og laget kostymer. Å stå på scenen i London, etter å ha blitt fortalt at 500 millioner mennesker fulgte med fra TV-skjermen, var litt som å stå ytterst på prekestolen med høydeskrekk, sier Anita lattermildt i dag.

Tok bussen til scenen

I lokalavisen anno 1977 forteller Anita om sine opplevelser fra Grand-Prix-sirkuset i London: «En ting som skremte meg litt, var alt glitteret rundt mange av artistene. Tenk, svenskene hadde med seg en stab på 50 mennesker, egne sminkører og påkledere! Og de belgiske artistene stilte med Rolls-Royce, de kunne jo ikke ta bussen som meg, for eksempel».

I «Casanova» sang Anita om en løssluppen ektemann, en ekte Don Juan, på topp i stil og sjarm, som har forlatt henne. Låten fikk 18 poeng og havnet på 14.-plass av 16 deltagere i den europeiske finalen.

SKOLENS STJERNE: Selv om Anita forsøkte så godt hun kunne å være som «alle andre» fikk hun mye oppmerksomhet av medelever på Eikeli gymnas da hun skulle representere Norge i Melodi Grand Prix. Fra venstre nåværende Bjørnegård-rektor Ola Schiager, Petter Singsaas, Anne Henriksen og Eva Gjersøe.
SKOLENS STJERNE: Selv om Anita forsøkte så godt hun kunne å være som «alle andre» fikk hun mye oppmerksomhet av medelever på Eikeli gymnas da hun skulle representere Norge i Melodi Grand Prix. Fra venstre nåværende Bjørnegård-rektor Ola Schiager, Petter Singsaas, Anne Henriksen og Eva Gjersøe.

– Jeg likte melodien veldig godt, men syntes ikke noe særlig om teksten. Det er jo pussig å synge at mannen din har forlatt deg når du bare er 17 år, er det ikke?

Når det er sagt, så hender det at jeg synger den fortsatt, men det er, ærlig talt, andre låter jeg heller vil bli husket for.

Insisterte på cowboy-støvletter

Anitas opptreden i London var hennes første i europeisk Grand Prix-sammenheng, men ungjenta fra Blommenholm var slett ikke ukjent for norske tv-seere.

15 år gammel vant hun en svensk, tv-sendt talentkonkurranse, og i 1976 deltok hun i den norske Melodi Grand Prix-konkurransen med låten «Hastverk». Det gikk ikke helt veien, og dessuten hadde Anita på en fotsid, oransje kjole fra kostymeavdelingen, som slett ikke gjorde opptredenen hennes det spor bedre.

– Den var helt grusom! Kostymedamen i NRK insisterte på at jeg skulle bruke den, og jeg visste jo ikke bedre. I 1977 var jeg heldigvis blitt litt tøffere og sa klart fra om hvordan jeg ville gå kledd. Derfor endte jeg opp i hvit bluse, trange jeans og cowboystøvletter. Jeg husker kostymedamen i NRK rev seg i håret og sa det ikke gikk an!

ANITA SKORGAN ¬ FOTO: PA / NTB SCANPIX
ANITA SKORGAN ¬ FOTO: PA / NTB SCANPIX

Men det gjorde det. Anita stilte med brunt belte i livet og moteriktig hårklipp da hun blåste alle konkurrenter av banen i den norske finalen.

I London ble det brune beltet byttet ut med et knall rosa.

Springbrett for karrieren

Svak plassering til tross, Anita var i mange år etterpå et nær sagt fast innslag i Grand Prix-sammenheng.

– For meg var Melodi Grand Prix springbrettet jeg trengte for å bli kjent. Baksiden har vært at det for evig tid er klistret et image til meg, selv om jeg i mange år har forsøkt å fremstå som en seriøs artist, sier hun i dag.

Anita Skorgan er langt fra den eneste, lokale sangfuglen som har stått på Grand Prix-scenen for å forsvare Norges ære.

Blant de andre fra vårt distrikt er Arne Bendiksen, Wenche Myhre, Kirsti Sparboe, Odd Børre, Elisabeth «Bettan» Andreassen og Anne Karine Strøm.

– Grand Prix-låten jeg liker aller best er «For vår jord», som jeg skrev til finalen i 1988 og som Karoline Krüger fremførte. Fortsatt kan det hende at jeg synger den når jeg holder konserter, sier Grand Prix-veteranen.

Denne reportasjen ble publisert første gang 26. mai 2012

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.