Skip to main content

Åpner gammel villa for kunstnere

Bærum kommune vil gjøre Gyssestad gård om til senter for yrkesaktive kunstnere og arkitekter. 

Snart åpnes dørene for utleie av rundt 25 rom for kunstnere på Gamle Gyssestad gård i Bærum. 

– Vi ønsker å tilby lokalene her til yrkesaktive kunstnere og kunsthåndverkere. Det er stor etterspørsel, sier kultursjef Berit Inger Øen.

I begynnelsen av juni vedtok Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur (MIK) å støtte rådmannens forslag om å leie ut gården til kunstnere, men noen befaring ble det dessverre ikke tid til, forteller utvalgsleder i MIK Morten Skauge.

Utvalgslederen  vandrer med joggesko rundt i det duggvåte gresset blant krokete eple- og kirsebærtrær. I bedene er peonene  i ferd med å springe ut. Et rådyr spretter av sted og ut en åpning i enden av den eldgamle frukthagen. Det eneste som forstyrrer idyllen er den summende lyden fra E18 like ved.

– Jeg visste ikke at det var så fint her. Dette er nok ukjent for mange i Bærum. Her kan det arrangeres både utstillinger og konserter. Det er viktig for oss at stedet blir tilgjengelig for kunstnere, men også for befolkningen, sier Skauge.

40 mål og  25 rom

Gamle Gyssestad gård er på rundt 40 mål og har en 150 år gammel hovedbygning på netto 1.3oo m2. På tunet står også en  sidebygning og et stabbur.  

I hovedbygningen står 25 forlatte rom, mange av dem er tidligere benyttet som kontorer. De fleste har gulvbelegg, men i enkelte sees  den opprinnelige stavparketten. Det har ikke vært pusset opp siden 2005, og det er ingen planer om noen store løft før kunstnerne kan etablere seg her i løpet av neste år. I første omgang blir  kun det aller nødvendigste fikset på.

– Det vil kun være behov for justeringer. Kunstnere er ikke så kravstore, sier Øen, som bekrefter at det er satt av noen kulturmidler, men at noe må taes over andre budsjetter. Hvor mye som vil kreves er foreløpig vanskelig å tallfeste.

Ikke ute etter profitt

Formålet fra kommunens side er ikke å tjene mest mulig penger på stedet, ifølge kultursjef Berit Inger Øen. 

– Dette er en bevisst kulturpolitikk fra oss. Vi ønsker å løfte både Bærum og Sandvika for kunstnere som et attraktivt sted både å både bo og virke i, sier hun.   

Nå er kommunen i ferd med å kartlegge alle lokaler som leies ut til kunstnere i kommunen.  Det finnes ingen oversikt per i dag og det har vært litt tilfeldig hvem som har fått atelier og hvem som blir subsidiert. Det ønsker  Skauge og Øen å rydde opp i.

25 rom skal leies ut, hva oppussing og drift vil komme på, er usikkert, sier Berit Inger Øen. I bakgrunnen inspiserer Morten Skauge lokalene. 

Får ros av kunstner

Over sommeren vil kultursjefen gå bredt ut og oppfordre yrkesaktive kunstnere  til å søke om atelier eller verkstedplass i kommunen. Også næringer som for eksempel arkitekter kan være aktuelle som leietagere på Gyssestad gård. I første omgang dreier det seg om hovedbygget.  Senere vil det også være mulig å etablere verksteder i sidebygningen. Her kan for eksempel  treskjærere og keramikere få plass, mener Øen. 

– Dette er en fantastisk nyhet. Det er stor mangel på lokaler for yrkesaktive kunstnere. Jeg vet selv hvor viktig det er å  ha trygghet og forutsigbarhet for å kunne skape. Jeg er stolt av å bo i Bærum som gjør så mye for kunstnerne sine, sier  tidligere leder for Bildende kunstnere i Bærum, Line Schølberg, som har fast atelier på den gamle brannstasjonen på Fornebu. 

Jeg vet selv hvor viktig det er å ha trygghet og forutsigbarhet for å kunne skape.
Line Schjølberg, kunstner

Gyssestad gård har vært en staselig gård i sin tid med jorder ned til sjøen på begge sider av tunet. Gården ble utparsellert til boligtomter i mellomkrigstiden, og mistet senere mye grunn til E18.  Kommunen kjøpte gården i 1952 og neste år rykker altså kunstnerne inn. 

Morten Skauge og kultursjef Berit Inger Øen er stolte over å kunne tilby gården Gyssestad til bruk for kunstnere. 

Historielagets medlemmer foran Gyssestad gård i 1973. Det var sagnomsuste korpslege Chr. A. Egeberg som bygde huset i 1868, på den historiske gården som også har vært kirkegods. Egeberg benyttet huset "nærmest som sykehus for  nødstedte og ubemidlede blant bygdens fattige og vansligstilte", ifølge en artikkel i BUdstikka 28. mai 1973. 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.