Anmeldelse Nesbrurevyen: Fortjent terningkast

Dette er Budstikkas anmeldelse av Nesbrurevyen «Terningkast» basert på premieren 24. februar 2020.

Hva betyr antall øyne på en terning, en enkeltpersons mening – blant hundrevis av andre? Ingenting, sier noen. Alt, sier andre. Etter to år på rad med toere på terningen, velger Nesbrurevyen å spille på fenomenet i årets revy «Terningkast». Det er et godt grep. 

Revyen åpner med at Frode, en gjennomgangsfigur, får tak i en magisk terning. Med den kan han oppnå det meste, forutsatt at han aldri lander på en toer. Gud forby! Mer om det senere. Først får vi møte Team Ingebrigtsens forsmådde søsken, de som ikke løper - og aldri får sendetid på TV.  Et herlig nummer og en kickstart på årets revy, dog uten nevneverdig link til den magiske terningen.

Frode triller den likevel videre - etterhvert i selskap med revysøster Frida og kameraten Samuel. De møter Petter Stordalen, Greta Thunberg dukker opp, og en bukett originaler feirer jul i februar. Kommunesammenslåingen er glitrende løst idet Nesbru og Asker holder russemøte og må inkludere Bleiker og Røyken: «Det stinker distrikt i hele rommet her», som Nesbru-jenta uttrykker det. 

Så skjer det som ikke må skje. Trekløveret triller en toer - og frem spretter revyanmelder Pripp, hvis uttalte mål i livet er å eliminere alle landets skolerevyer. Alternativt gi terningkast 2. Skrekk! 

Her ligger også nerven i årets Nesbrurevy; vil Pripp klare det han har satt seg seg fore - eller vil Frode, Frida og Samuel klare å stoppe ham? Det er nesten så det blir for lenge å vente med en 20 minutters pause mellom aktene. 

Det er mange talenter på Nesbru - som uten profesjonell hjelp har stablet på beina en severdig og morsom revy - der de aldri mister taket på det som er revyens røde tråd;  nemlig hva et terningkast kan bety. Som i den helt spesielle terapitimen der flere skolerevyer får gjennomgå. Jada, de er med, alle sammen: Rudrevyen, Vallerrevyen, Sandvikarevyen og Askerrevyen. Men Nesbrugjengen gjør det med hjertet. 

Og med gode tekster, glimt i øyet og spilleglede.

Når Vårinn Kvaale, som revyanmelder Pripp synger anmelderens vise til Lykkeliten-melodien, er det nesten sånn at, joda - det er jo litt sånn det er. Hilsen anmelderen. Verdt å nevne her er også bandets Knut Syse - som setter stemningen med sitt trekkspill.

Hvordan det går med skolerevyenes fremtid - på Nesbru og i landet for øvrig skal vi likevel ikke røpe. Gå heller å se Nesbrurevyen. Forhåpentligvis er det en stund til de ser toeren på terningen igjen.