Høytid, høyt hår og hormoner. Det er mye som er ganske likt fra da våre lokalkjendiser sto til konfirmasjon - den dag i dag. Artisten Jannike Kruse Jåtog brøt sammen under sin egen tale, mens rapperen Pasha gremmes over antipermanenten.
Nicolay Ramm (29), programleder NRK
Konfirmant i Holmen kirke 2002.
– Jeg husker at jeg var veldig nervøs, det var vel første gang jeg holdt en tale for noen. Men tross nervene tror jeg det gikk ganske bra. Jeg husker også at jeg fikk så mange fine gaver! Foreldrene mine meg et videokamera som jeg hadde med overalt og lagde masse filmer med vennen mine. Det var vel egentlig på den tiden jeg ble interessert i humor og å redigere film.
Dora Thorhallsdottir (45), standupkomiker og familieterapeut
Konfirmant i Bryn kirke 1988.
– Det jeg husker best er hvordan jeg ble hilset velkommen inn i de voksnes rekker. Jeg var nettopp fylt 15 år og følte meg alt annet enn voksen. Jeg skulle jo på skolen igjen på mandag, liksom?
– Konfirmasjonsbildet mitt synes jeg for øvrig viser 80-tallet godt oppsummert: Høye skulderputer, hjemmepermanent, rosa leppestift og hvit kurvstol.
– Og så var det alle gjestene som kom fra Island. For å feire meg!? Det var en veldig spesiell følelse å kjenne på at alle de hadde kjøpt billett, satt seg på et fly og reist til lille Lommedalen for min skyld.
LES OGSÅ: Ungdom velger konfirmasjon på nett – har ikke tid til leir
Lene Conradi (48), Asker-ordfører
Konfirmant i Holmen kirke 1985.
– Jeg husker dagen veldig godt for jeg konfirmerte meg 5. mai, på 15-årsdagen min. Det var høytidelig med «voksen-selskap»-følelse og gjestene var familie og faddere og et par gode venninner.
– Jeg husker også gudstjenesten godt for jeg ble spurt om å lese tekst i kirken. Noe jeg gjorde, men synes var litt skummelt. Selskapet var hjemme, vi brukte alle bord i stuen, spisestuen og TV-rommet for å få plass til alle. Været var godt, noe det faktisk veldig ofte er den 5. mai.
– Dagen ble også litt dramatisk da en av mine grandtanter under middagen fikk mat i vrangstrupen og måtte hentes i ambulanse. Jeg husker jeg hadde gruet meg til talen, men at det gikk fint.
– Konfirmasjonstiden var en viktig tid for meg, da jeg knyttet vennskap med mange i ungdomsmiljøet i Holmen kirke, og startet i tensingkoret Crossing. Miljøet i Holmen kirke ble helt sentralt for meg i ungdomsårene.
Henrik Asheim (35), stortingspolitiker
Konfirmant i Bærum rådhus 1998.
– Å bli konfirmert var stort og fint, men som 14-åring er man jo bare en usikker tenåring, med en kropp full av hormoner som ikke klarer å ta inn over seg at alle står på huet for din skyld.
– Samtidig er det dagen hvor du skal «bli voksen», holde tale og overleve at alle er der for å se på deg. Akkurat det husker jeg som litt ubehagelig.
– Men jeg husker at tanten og onkelen min holdt en kjempefin fest for meg hjemme hos dem på Vettre, med hjemmelaget mat og bord i hestesko der jeg tronet på enden. Gaven jeg husker aller best var en påhengsmotor med 9,9 hestekrefter. Det var stas det!
Pasha Nadjafi (24) , artist
Konfirmant i Haslum kirke 2009.
– Konfirmasjonstiden var «good times», jeg var på leir i Sverige, hang med bestekameraten min og hadde det bare gøy.
– På selve dagen inviterte mamma til en skikkelig fest med over 50 gjester. Det var ingen tradisjonell konfirmasjonsfest med bare familie, men mange venner også.
– På den tiden rettet jeg ut håret og laget sleik med antipermanent og rettetang. Da syntes jeg at jeg så skikkelig bra ut. I dag synes jeg bare det ser dust ut. Men sånn holdt jeg på, to timer hver dag i en lang periode.
– Jeg husker også at jeg fikk mange pengegaver. Det var en skikkelig bonus.
Jenny Jenssen (54), artist
Bosatt på Nesbru, var konfirmant i Bjerkvik kirke utenfor Narvik, mai 1978.
– Jeg ble konfirmert ett år tidligere enn de andre, fordi jeg hoppet rett fra sjette over til åttende klasse på grunn av mobbing.
– Nordlandsbunaden jeg broderte på ble ikke ferdig i tide, så jeg hadde på meg en hvit kjole. Dagen før fikk jeg en tanke om at gylden brunfarge kunne stå fint til den hvite kappen, så jeg lånte min mors solarielampe og satte på små runde solariebriller. Morgenen etter så jeg ikke ut, med knallrød hud og hvite ringer rundt øynene, så det måtte dekkes med flere lag brunkrem.
– Ellers husker jeg det var stas med gavene, kortene – og telegram som var vanlig da. Min far var sjef for en militæravdeling så vi hadde selskapet i kantinen der, men det fantes ikke fryser, så vi la iskaken ute i en snøfonn. Da vi skulle drikke kaffe husket ingen hvor den var, så hele selskapet måtte ut og grave etter kaken.
– For konfirmasjonspengene kjøpte jeg møbler til dukkehuset som min far hadde laget til meg i 1971 og som fortsatt er min kjæreste eiendel.
Bjørn Einar Romøren (37), tidligere skihopper
Konfirmert i Østerås kirke september 1996.
– Det er lenge siden, men jeg husker vi hadde det veldig gøy på konfirmasjonsleir, som var ute på en øy. På konfirmasjonsdagen jeg holdt min første tale, jeg husker ikke hva jeg sa, men var visst veldig kortfattet og presis.
– Jeg var over gjennomsnittlig aktiv som barn, så konfirmasjonsgavene var stort sett aktivitets- og sportsutstyr som golfsett og klatreutstyr. Jeg arvet også en fin klokke etter bestefaren min, som hadde arvet den fra oldefar.
– På denne tiden var jeg helt på tampen som stuper i Bærumstuperne og satset deretter alt på skihoppingen.
Jannike Kruse Jåtog (43), skuespiller og sanger
Bosatt på Eiksmarka, konfirmant i Ris kirke 1990.
– Det var den niende i niende, den datoen husker jeg godt. Jeg hadde på meg bunad, som var konfirmasjonsgave fra foreldrene mine, og følte meg veldig fin.
– Som avslutning på selskapet skulle jeg holde en takketale, men da husker jeg at jeg knakk helt sammen! Det ble rett og slett litt overveldende.
– Før alt dette hadde jeg en veldig fin konfirmasjonstid, med en ukes leir i sommerferien. Det var selvfølgelig masse flørting og sniking ut om natten, men jeg har også veldig fine minner fra selve undervisningen. Jeg husker at det ga meg et fint perspektiv på ting jeg trengte å komme litt dypere inn i.
– Til neste år er min egen sønn konfirmant. Jeg er veldig spent på hvordan han vil oppleve den tiden og gleder meg til å følge ham i det.
Ingebrigt Steen Jensen (63), reklamemann
Konfirmerte seg ikke.
– Jeg var revolusjonær da det ble tid for den slags og var ikke klar for å bekrefte dåpsløftet. Dessuten syntes jeg borgerlig konfirmasjon var et tåpelig påhitt for å få penger. Det var ingen som brydde seg veldig om det, men mor og far syntes det var et utmerket valg.
– Siden jeg bodde på Gullhella like ved Vardåsen i Asker ønsket jeg meg slalåmski i tillegg til væpna revolusjon. Jeg fikk penger til slalåmskiene, Kneissl storslalåmski som det ikke gikk an å svinge på.