Onsdag kveld 5. juni kan vise seg å bli en merkedag i Brønnøyas historie. Et samlet bygningsråd erkjente da at reguleringsplanen for Brønnøya av 1929 var en plan for "villamessig bebyggelse" – og at denne gjaldt helt frem til det ble fattet et nytt reguleringsvedtak i 1995.

Samtidig erkjente politikerne at omreguleringen i 1995 resulterte i en forskjellsbehandling av grunneiere som alle tidligere hadde hatt samme bostatus. Planen lot 16 eiendommer beholde helårsstatus, mens alle øvrige bebygde og ubebygde eiendommer fikk status som hytteområder.

LES OGSÅ: Lar ulovligheter ligge på Brønnøya: – Vil se litt raust på saken

Bygningsrådets leder: – Jeg vil være tydelig og beklage at vi har gjort feil

– Reguleringsvedtaket for Brønnøya i 1995 tilfredsstiller etter min mening ikke forvaltningslovens krav til at saken skulle vært godt opplyst før vedtaket ble fattet, da det er på det rene at kommunen definerte øya som om den var regulert til fritidsbolig forut for oppstart av planarbeidet i 1990-95. Jeg vil være tydelig og beklage at vi har gjort feil, sa bygningsrådets leder Nina Ekren Holmen (H) før hun innledet til det som raskt ble en ganske spisset debatt.

I saksfremlegget foran seg kunne de folkevalgte lese mer eller mindre de samme beklagelsene fra administrasjonen i kommunen: Blant annet at Rådmannen ikke er i tvil om at 1929-planen var en plan for villamessig bebyggelse – og at lagmannsrettens dom i saken mot Sture Rogne følgelig er basert på feil forståelse av den gamle reguleringsplanen, som la til grunn at Brønnøya den gang var regulert til fritidsbebyggelse.

"Asker kommune erkjenner dermed at grunneierne på Brønnøya ble behandlet ulikt ved regulering av 1995, idet enkelte eiendommer ble regulert til boligformål, resten til fritidsbebyggelse", skriver rådmannen videre.

Les hele saksframlegget fra kommunen her (ekstern lenke)

Brønnøya splittet politikerne

Bygningsrådets Brønnøya-debatt medførte uvanlig høye skuldre og ditto temperatur – og da det skulle stemmes over Høyre og Frps forslag om å åpne for såkalt "fleksibel arealstatus" for samtlige bebygde og ubebygde tomter på øya, enten det gjelder helårsbolig eller fritidsbolig, ble det ellers så konsensusdrevne utvalget splittet.

– I de aller fleste saker vi jobber med i dette bygningsrådet, pleier vi å komme frem til løsninger vi alle kan stille oss bak som et kompromiss. Unntaket er Brønnøya, og det skyldes at vi her har ulik innfallsvinkel, sa Venstres Marit H. Meyer på vegne av seg selv, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Sammen utgjorde de mindretallet som stemte mot forslaget om å innføre fleksibel arealstatus på Brønnøya – og mot at det samme temaet skal følges opp når kommuneplanen for nye Asker skal utarbeides.

Følte presset – ba om timeout

Avstemmingen skjedde etter at opposisjonen først samlet og koordinerte seg på bakrommet i noen minutter. Før det var stemningen tidvis amper.

– Det er for høyt konfliktnivå i denne debatten. Det må vi ikke dra med oss videre inn i kommunestyret, sa Meyer – etter at Aps Solav Abbas, MDGs Anne Hilde Røsvik og hun selv hadde følt press fra posisjonen. Det at dommen fra lagmannsretten i Sture Rogne-saken fra 1993 skal være uriktig, er blant temaene de tre hadde vanskelig for å ta inn over seg.

De reagerte også på at et viktig arbeidsmøte i Brønnøya-saken ble gjennomført uten av MDGs Røsvik hadde anledning til å delta – og at de fikk oversendt et notat fra rådmannen vedrørende erstatningsordninger for ubebygde tomter bare en times tid før møtet onsdag. Et forslag om å sende hele saken i retur til administrasjonen ble nedstemt mot forslagsstillernes tre stemmer.

Hele Brønnøya-saken, inkludert det ubehandlede punktet om erstatningsordninger, blir nå oversendt til kommunestyret for endelig avgjørelse førstkommende tirsdag 11. juni.