– Kan du bite tennene sammen?

Fem år gamle Antoni Bawej ligger så rolig i tannlegestolen at en skulle tro han hadde gått til sengs på gutterommet.

– Sånn, ja! Du er superflink! roser Mohsen Saghafi, som foruten å være guttungens faste tannlege på Bærums Verk tannklinikk, også er hans nærmeste nabo på Rykkinn.

LES OGSÅ: Bort med tannlegeskrekken

– Dette ser veldig bra ut. Jeg ser ingen hull, fastslår han.

Antoni reiser seg fra stolen, bøyer seg over premieskuffen og velger ut en sprettball inntullet i rosa hårtuster fra et røytende lykketroll.

Femåringen er født med Downs syndrom, og må dermed innom tannlegen to ganger i året, blant annet for å styrke tannemaljen.

Like mange ganger daglig pusser han tennene, forteller pappa Artur Bawej.

– Vi er nøye med å pusse to ganger om dagen, og forsøker å begrense inntaket av godterier og brus til lørdagene.

LES OGSÅ: Helt på topp i tannhelse

– Vi hadde hørt at syndromet kunne gjøre det vanskelig for oss å få ham til å pusse tennene. Men vi har opplevd det motsatte: Han tar initiativ til å pusse tennene selv! sier faren og smiler.

Bawej mener den elektriske tannbørsten – som spiller av en triumferende melodi når han er ferdig pusset – fortjener en stor del av æren for at Antoni nå pusser tennene med et stort smil om munnen.

Femåringen er blant de mange barna som bidrar til at Asker og Bærum kommuner ligger i landstoppen når det gjelder småbarns tannhelse.

Bak suksesstallene skjules imidlertid store geografiske forskjeller, viser en oversikt Akershus fylkeskommune har utarbeidet for Budstikka.

Fire ganger så mange femåringer som ble undersøkt ved tannklinikken på Bærums Verk hadde hull i tennene, sammenlignet med femåringer til sjekk hos tannklinikken på Bekkestua.

LES OGSÅ: Sjekk om du kan få dekket tannlegeregningen

Mens nær hver fjerde femåring som ble undersøkt på Bærums Verk i fjor hadde et eller flere hull, hadde kun seks av hundre på Bekkestua det samme.

Kirsten Nerheim Ahlsen, direktør for tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune, mener det store gapet er et utslag av sosiale forskjeller.

– Veldig mye forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, sosioøkonomiske forhold og tannhelse, sier hun.

– Bærums Verk betjener en langt mer heterogen befolkning enn klinikken på Bekkestua. Andelen ikke-vestlige innvandrere og lavinntektsfamilier – som tradisjonelt har mer hull enn barn fra vestlige land – er høyere der, sier Ahlsen, og legger til at fylket ser en tilsvarende tendens enkelte steder i Asker.

Alshen mener at flere hull blant innvandrerbarn sammenheng med kulturforskjeller, kosthold og barnas pussevaner.

– I mange land har de en kultur for å spise mer søtsaker, og barna blir oftere gitt mer sukkerholdig drikke utenom måltidene, forteller hun.

LES OGSÅ: Bor, skyll og spytt i lenestolen hjemme

– I enkelte land er de heller ikke like opptatt av at barna skal ha fine melketenner. Mange tenker at de skal ut uansett.

Det er fylket som administrerer tannhelsetjenesten i Asker og Bærum kommuner. Hvilken tannklinikk skolebarna sogner til, bestemmes ut ifra valgkretsene i kommunene.

– Som et ledd i arbeidet for å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder tannhelse har vi gått ned på kretsnivå for å identifisere enkeltområder hvor forekomsten av karies er hyppigere enn gjennomsnittet, forklarer Ahlsen.

Ifølge tannhelsedirektøren er det allerede slik at barn og unge fra enkelte kretser innkalles hyppigere til tannundersøkelse, fordi man statistisk sett vet at tannhelsen i enkelte områder er dårligere enn gjennomsnittet.

Ved Askerholmen tannklinikk har de også bitt seg merke i de store forskjellene mellom grunnkretsene klinikken betjener er betydelige:

Mer enn dobbelt så mange femåringer tilhørende Borgen krets hadde hull i tennene i forhold til gjennomsnittet blant femåringer i Asker i 2014.

– Tallet er bemerkelsesverdig, og har inspirert oss til å ta tak i det. Kan hende skyldes forskjellene kunnskapsmangel. Mange beboere på Borgen har ikke med seg den samme barnelærdommen som de som har bodd i Norge hele livet, sier Birgit Hjorth Kollevold, klinikksjef ved Askerholmen tannklinikk.

Ifølge en rapport Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i fjor utgjør innvandrere en tredjedel (33 prosent) av befolkningen på Borgen.

Solid forskning på feltet tilsier at dette nødvendigvis betyr dårligere tannhelse.

Fra 2002 til 2004 kartla en forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo (UiO) hvilke faktorer som var relatert til kariesutvikling blant tre- og femåringer i Oslo.

Undersøkelsen viste at barn av innvandrere gjennomgående hadde mer karies enn etnisk norske barn.

LES OGSÅ: Tannlege lurte til seg millionbeløp

 – Det er en del kunnskapsløshet blant innvandrerforeldre når det gjelder tannhelse. Når tannhelsetjenesten første gang er i kontakt med barnet ved tre- fireårs alder, kan skaden allerede være skjedd, uttalte Ivar Espelid, professor i pedodonti og adferdsfag ved Universitetet i Oslo, til fagbladet Tannlege tidende i forbindelse med undersøkelsen.

– Vi må søke allianser med innvandrermiljøene slik at kunnskap om god munnhygiene når ut til foreldrene, mente professoren da.

Og det er nettopp det tannpleierne Pantea Salehimehrabana og Line Simonsen ved Askerholmen tannklinikk nå gjør.

Duoen har igangsatt et målrettet arbeid for å bedre tannhelsen i Borgen-området, hvor nettopp tidlig dialog med foreldrene er et hovedvirkemiddel.

– Normalt er vi først i kontakt med foreldre når barnet er i tre- fireårsalderen. Tanken bak prosjektet er å etablere en tidligere kontakt med foreldrene, for å spre kunnskap om god munnhygiene og kosthold, forteller Simonsen.

– Vi ønsker å bidra til at de som trenger det forandrer kosthold og tannpussvaner før alle melketennene har vokst ut, som regel ved treårsalderen. Gode vaner må utvikles tidlig, påpeker Pantea Salehimehrabana.

– Dersom vi ser små antydninger til hull i tennene, kan vi komme inn tidlig og avverge at de blir større, supplerer Line Simonsen.

Tannpleierne forteller at klinikken til stadighet påviser et eller flere hull hos barn helt nede i treårsalderen.

Det er første gang tannhelsetjenesten i Asker gjennomfører et prosjekt som dette, ifølge klinikksjef Birgit Kollevold.

– Vi har alltid drevet oppsøkende informasjonsarbeid, men det er første gang vi kjører et så stort, målrettet og organisert prosjekt som dette overfor foreldre med barnehagebarn, sier hun.

LES OGSÅ: Her er de billigste og dyreste tannlegene i Asker og Bærum

Ifølge overtannlege Jørgen Storm Hanssen i Akershus fylkeskommune finnes det ikke noe tilsvarende prosjekt i Bærum, til tross for at de har vel så store geografiske forskjeller hva gjelder tannhelsen som nabokommunen.

Pantea Salehimehrabana og Line Simonsen, som leder prosjektet, har allerede vært til stede på foreldremøter i samtlige av de ni barnehagene i Borgen krets.

De har informert om gode rutiner for tannpuss og kosthold, samt om den forestående «Tannuka» som vil finne sted i ukene etter påske. Tannpleierne vil da følge opp arbeidet overfor de voksne og barna i barnehagene.

I et monter i venteværelset på Bærums Verk tannklinikk står to Coca-Cola-flasker på utstilling.

Flaskene er ledsaget av informasjonsplakater som forteller de besøkende at å drikke halvannen liter brus tilsvarer å knaske i seg 75 sukkerbiter.

Ifølge tannpleierne er sukkeret – eller tomme kalorier, om du vil – et betydelig problem.

Barnehagebarn med juice eller sukkerholdig saft på tåteflasken er et langt vanligere skue enn en kanskje skulle tro, forklarer de.

– Dessverre er det mange småbarn som ikke drikker melk. Foreldre erstatter den med sukkerholdige drikker som juice og saft, sier Simonsen.

Hun har inntrykk av at mange tror juice er sunt fordi det inneholder vitaminer.

LES OGSÅ: - Asker og Bærums småbarn i landstoppen med få hull

– Noen ser ut til å glemme at juicen også inneholder sukker. Vi sier ikke at barn skal unngå juice som sådan, men at det ikke bør brukes som tørstedrikke. Det er hyppighet og mengde som er avgjørende for hvorvidt barna får hull eller ei.

Det opplagte spørsmålet melder seg: Bør kommunene innføre påbud om at bygdas barnehager skal være sukkerfrie?

– Vi har oppfordret til det, men barnehagene vi besøkte sa klart og tydelig at de ikke var interessert i det. Flere sa imidlertid at de prøver å oppfordre foreldre til å ta med alternativer til kaker på bursdager, sier Simonsen.

– Det var mye skumlere på venterommet enn her inne, sier Nora Bakketun.

11-åringen fra Vardåsen sitter rakrygget på tannlegestolen. Med god grunn.

– Du har ingen hull denne gangen heller, konstaterer tannpleier Pantea Salehimehraban.

– Jeg pusser tennene to ganger om dagen, og drikker melk eller vann når jeg er tørst, forteller Nora.

– Akkurat sånn skal det gjøres! kommenterer Salehimehraban, og åpner premieskuffen.

Nora velger seg ut lykketrollet – vel vitende om at hun har seg selv å takke for at de melkehvite tannrekkene stråler av lykke.