Det var nesten pinlig å bla opp på side 8 tirsdag 22. november og lese om personen som var så oppgitt over at det er blitt fartsgrense 50 km/t på veien opp til Østernvann og Grini.

En vei som er både smal og tidvis uoversiktlig. Det positive er at han står frem med fullt navn.

Selv bruker jeg veien sporadisk som sykkelvei og turvei. Kommer det en buss eller bil, er det bare å stoppe opp eller ta et skritt ut i grøfta.

Vi bruker veien ofte når vi har utenlandske gjester om høsten. Her er det mye å fortelle om samt at du kan være så heldig at du treffer en elg eller et annet dyr som gjestene våre ikke vant til å treffe så nære der de bor.

For noen år siden hadde vi besøk av en amerikansk dame. Hun var fra Boston-distriktet, et typisk bystrøk.

Det var blitt mørkt. Plutselig ut av skogen kom det en rev med en storfugl i munnen.

Hadde vi hatt stor fart, ville vi aldri fått denne opplevelsen. Dessverre var det ikke mulig å få tatt bilder. Vi var for opptatt med å få med inntrykkene dette stedet ga av norsk natur.

At vår venninne fra USA hadde noe å fortelle da hun kom hjem, er det bare å forestille seg. Ellers har vi hatt med Lions-ungdom fra hele verden opp disse veiene for å vise hva Norge har av naturopplevelser.

Nei, her bør det ikke være lov å kjøre fortere enn 50 km/t, kanskje heller saktere. Vi har god tid.

Én ting jeg lærte av min gamle far mens jeg gikk på skolen: Ta det med ro, for det haster!