Nå er lærerne til deres barn og ungdommer i streik. Den lengste lærerstreiken noensinne. Det er krevende – for elevene, for dere som foresatte og for oss.

Ofte når jeg er sammen med elevene i klasserommet, har jeg tenkt at jeg skulle ønske dere kunne sett dem. Hvor morsomme de er, hvor snille og empatiske de er med hverandre, hvor høflige og imøtekommende de er.

De takker for timen, ønsker god helg med et stort smil og spør på mandagen hvordan helgen var. Det siste jeg hørte den dagen vi ble tatt ut i streik, var: «God streik, jeg heier på dere!»

Alt dette skyldes selvsagt god oppdragelse, men jeg tror også det skyldes at de føler at de er i trygge og gode omgivelser på skolen, med lærere som bryr seg om dem.

Det snakkes og skrives mye om hvor bortskjemte, tiltaksløse og storforlangende barn unge er i dag. Jeg mener at det er mer komplekst.

Men mennesker er mennesker uansett. Og elever er elever – fra Balsfjord til Bærum.

De lever i en krevende tid. De står overfor utfordringer som vi som voksne ikke alltid klarer å ta innover oss. Det er for enkelt å avfeie dem med at «de har hatt det for lett», «de tilhører snøfnugg-generasjonen».

Det finnes mange stereotypier om de videregående skolene i Bærum – der jeg selv er lærer. Høy merkeveskeføring, russebussbonanza og privilegert oppvekst. Men mennesker er mennesker uansett. Og elever er elever – fra Balsfjord til Bærum.

Våre elever opplever som alle andre, krevende ting. Det kan påvirke skolehverdagen deres, prestasjonsevnen, konsentrasjonen, det sosiale.

Les også

En streikende mors beretning

Vi ser det. Vi ser dem. Vi støtter dem så godt vi kan. Og heldigvis har vi fantastiske rådgivere, miljøarbeidere og helsesykepleiere som trår til der vår kompetanse ikke strekker til. De er ikke tatt ut i streik og har åpne dører.

Etter mange år i videregående skole har jeg til gode å se en kollega som ikke oppriktig bryr seg om elevens ve og vel. Men jeg har også til gode å møte en kollega som ikke har yrkesstolthet, faglig stolthet og formidlingsglede.

Det er tross alt derfor vi er blitt lærere. Det er derfor vi har tatt en lang utdannelse. Det er derfor vi møter ungdommene deres i klasserommet hver dag – med glede.

Noen hevder at læreryrket bør være et kall. Slik er det ikke. Vi er ikke prester eller misjonærer (selv om noen elever kanskje vil mene at vi misjonerer litt i overkant noen ganger!). Vi er høyt utdannede fagpersoner – som dessverre lønnes for lavt.

Nå står mange klasserom tomme. Vi vil at de skal fylles opp igjen snarest mulig. Vi vil være sammen med elevene og både utdanne og danne dem.

Men slik som det er nå, med manglende politisk vilje til å satse på skole og lærere gjennom mange år, ser vi oss dessverre nødt til å markere oss tydelig. Markere vår rett til å si fra.

Kjære bærumsforeldre. Vis deres støtte til lærerne i denne kampen, selv om det er tøffe tak nå. Det handler om denne generasjonen. Det handler om de kommende generasjoner. Det handler om hva slags skole vi skal ha i fremtiden.