Oppdaget fremmed fisk i Asker-dam

FREMMED FISK: Disse fiskene svømmer rundt i Spiradammen i Asker.

FREMMED FISK: Disse fiskene svømmer rundt i Spiradammen i Asker. Foto:

Ellen Stad Coucheron-Aamot fra Hvalstad fikk seg en skikkelig overraskelse da hun gikk på tur rundt Spiradammen på Konglungen i Asker tirsdag.

DEL

– Jeg ble ganske forbauset da jeg så de digre fiskene, sier Coucheron-Aamot.

Asker-kvinnen er godt kjent i området og har gått der i mange år, men har aldri sett disse fiskene før.

– Dette er egentlig min faste turløype med hund. Det er et flott område hvor jeg pleier å følge med på ender, andre fugler, klekking, frosker og alt annet som skjer der. Denne gangen var det vannliljene jeg egentlig hadde tenkt til å ta bilde av, så det var veldig overraskende med de fiskene, forteller Coucheron-Aamot, som tok bilde av fiskene og postet dem på Facebook-gruppen «Alle kjenner alle i Asker» for å høre om noen visste hvilken type fisk det var snakk om.

LES OGSÅ: Får penger til å telle fisken i Sandvikselva

Kommer fra Kina

FREMMED FISK: Disse fiskene svømmer rundt i Spiradammen i Asker.

FREMMED FISK: Disse fiskene svømmer rundt i Spiradammen i Asker. Foto:

Fiskebildene resulterte i et voldsomt engasjement, og mange mente at det var snakk om karper. Etter å ha sett bilde av fisken slår Miljødirektoratet fast at det dreier seg om Koi, som er en variant av Karpe. Fisken kommer opprinnelig fra Kina, men ble spredt til vesten gjennom Japan. Miljødirektoratet er imidlertid ikke begeistret for at den er å finne i Spiradammen i Asker.

– Fremmede organismer i dammer og vann kan få konsekvenser for den lokale floraen og faunaen. I dette tilfellet snakker vi om en salamanderdam, og en av effektene ved å ha karpe i et slikt vann er at det reduserer forekomsten av amfibier, sier seniorrådgiver Helge Axel Dyrendal.

LES OGSÅ: Kortreiste fisketurer gir fangst til alle døgnets tider

– Problemet har tiltatt

Årsaken til at fisken svømmer rundt i dammen på Konglungen er ikke kjent.

– Det kan være forskjellige årsaker til det. Noen fisker kan faktisk klare å komme seg unna dammer og hagedammer og over i andre vann, men det er også dem som setter de ut for å ha noe å fiske etter, fortsetter Dyrendal, og legger til at det siste blir sett på som miljøkriminalitet.

– Det er forbudt og straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, fastslår seniorrådgiveren etter å ha slått opp i Norges lover.

Det at fremmede fiskearter blir satt ut er ifølge Miljødirektoratet ikke et ukjent fenomen.

– Det er et problem som har tiltatt de senere år. Vi finner gjedder på stadig nye lokaliteter. Det samme gjelder karpe, storabbor og mort. Det virker som at det er et problem som følger fiske. Ofte er det folk som vil fiske seg en troféfisk osv.

LES OGSÅ: Dette må du vite før du tar åtepinne og lommelykt fatt

Kan tømme dammen

Ifølge Miljødirektoratet er dette en sak som vil bli fulgt opp av Fylkesmannen i Akershus, og som har laget en tiltaksplan mot fremmede arter.

– Hva man gjør av tiltak avhenger av risikoen for videre spredning og risikoen for faunaen. De virkemidlene som har vært brukt er at vi har tømt dammer for vann for å få bort de fremmede organismene. Vi bruker også rotenon, som er en plantegift, for å drepe fisken.

Koi og Karpe

Karpe er en art i karpefamilien. Den kan bli opp til 1,2 meter lang og veie 37,3 kg.
Koi er en oppdrettsvariant av karpe som opprinnelig kommer fra Kina, og ble spredt til vesten gjennom Japan.
Arten klarer fint å overleve vinteren i vannet under isen.
Koi selges mange plasser for svært høye summer. De kan brukes i konkurranse og til auksjon.
Skjellmønstrene hos karpebestander kan deles opp i fem typer: Lærkarpe, radkarpe, skjellkarpe, speilkarpe og villkarpe.
De er nære slektninger av gullfisken.
Koi, og tatoveringer og andre avbildninger av koi, regnes tradisjonelt som lykkebringende.
Kilde: Wikipedia

En av dem som svarte Ellen Stad Coucheron-Aamot på Facebook hevder utsettingen av disse fiskene ble gjort i 1965 som et tiltak for å begrense den tiltagende eutrofieringen av Spiradammen, som betyr økt planteproduksjon forårsaket av økt tilførsel av næringssalter. Budstikka har ikke fått bekreftet disse opplysningene.

Artikkeltags