Jørgen Emaus Steen, født 15. september 1983, døde den siste dagen i februar, 39 år gammel. Hjertet stanset mens han sov.

Jeg har kjent Jørgen i ganske nøyaktig 25 år. Det var et felles politisk engasjement som i 1998 brakte oss sammen i samme styre og vi beholdt kontakten livet ut.

Jørgen vokste opp på Rykkinn og flyttet tilbake dit i 2020. I mellomtiden bodde han i Molde som student, på Jar og i flere år i Gamlebyen og Kampen i Oslo.

Lørdag 25. februar i år hadde jeg plutselig og endelig en ledig kveld. Jeg vurderte først å benytte anledningen til å få litt tid for meg selv, men i dag er jeg glad for at jeg valgte annerledes. Jeg ringte Jørgen og lurte på om han hadde planer for kvelden. Vi møttes i Sandvika, på et sted vi har vært innom siden det ble etablert, hvilket innebærer at Jørgen var der ulovlig de første par årene vi vanket der (Skulle kommunens skjenkemyndighet mot formodning lese dette skal de vite at stedet har skiftet navn og eiere siden den gang).

Vi snakket om løst og fast, om sladder, om Fosen-saken, om reisen vi skulle dra på i mai og om hans gitarkurs og mulige kjøp av gitar – et innkjøp som ble gjennomført dagen etter.

Jørgen var opplagt og glad da vi skiltes litt etter midnatt og vi meldte hverandre når vi hadde kommet hjem hver til sitt. Vi meldte hverandre også to dager senere, dagen før han sovnet inn om bord på Kiel-fergen. Hans siste melding gjaldt en nyhetssak i denne avis.

Vi var nære venner i mange år, men våre veier møttes også profesjonelt. I en av periodene jeg var folkevalgt i Bærum var Jørgen også det. Og i et par år var jeg ansatt i Norsk Epilepsiforbund hvor Jørgen i flere år var aktiv tillitsvalgt, blant annet som leder av deres ungdomsorganisasjon.

Det er uvirkelig at Jørgen er borte. Jeg avbryter stadig meg selv idet jeg har tenkt å sende ham en nyhetsartikkel e.l. som jeg vet ville interessert – eller moret – ham.

En snill, grublende, engstelig, morsom og sosial – og altfor ung – mann har gått ut av tiden.

Mine tanker går til Mette og Arild – og til Halfdan og andre gode venner av Jørgen.

Stig O. Kapskarmo