Da jeg var liten, var jeg en ordentlig barnehagejente.

Livet i barnehagen var fantastisk, og jeg elsket å gå i barnehagen. Jeg bestemte meg allerede da for at jeg en dag skulle bli en såkalt «barnehagetante».

Jeg var ferdig utdannet førskolelærer i 2011. I dag heter utdanningen barnehagelærer.

Titler, navn og «standard» er hevet siden den gang. Men livet i barnehagen er fortsatt like perfekt som da jeg selv var der. Nesten i hvert fall. Den største forskjellen er «verdien» min, ettersom PBL ((Private Barnehagers Landsforbund) tenker det ikke er så viktig at jeg får en anstendig pensjon.

Jeg har alltid vært veldig ærekjær, lojal og stolt overfor yrket mitt og titlene mine. Det er lett, når man har verdens mest meningsfulle yrke og verdens fineste og beste arbeidsplass!

I 2015 var jeg en av mange nye ansatte, som fikk gleden av å være med å «skape» og starte den gang Jar idrettsbarnehage AS, som i 2016 ble solgt til Læringsverkstedet.

Les også

Private barnehager har – og skal fortsatt ha – konkurransedyktige pensjonsordninger

Jeg er der fortsatt. Arbeidsplassen min er virkelig verdens beste barnehage, uavhengig av PBL. Ikke bare for meg personlig, men også for barna, foreldrene, kollegaene mine og styreren vår.

Etter at jeg ble tatt ut i streik, har jeg grått mye. Jeg er skuffet over PBL, jeg er lei meg fordi jeg ikke får være med barna mine og kollegene mine hver dag – og jeg får ikke lommetørklærne styreren min alltid har klare til meg når jeg kommer til henne for å gråte.

Etter at jeg ble tatt ut i streik, har jeg grått mye.

Om PBL skal ha fornøyde og gode arbeidstagere, som igjen skaper de gode barnehagene, og viktigst av alt trygge barn og foreldre, da må PBL gi arbeidstagerne samme vilkår som de i det offentlige og andre private får.

I en alder av 34 år er jeg fortsatt en ihuga «barnehagejente». Men, en dag blir jeg voksen på ordentlig. Hvem skal da takke meg for den innsatsen jeg har lagt ned på arbeidsplassen min? Har jeg egentlig råd til å bli gammel?

Den pensjonsavtalen dere i utgangspunktet satt og lokket oss med, den som ble omtalt som «gullstandard», den eksisterer jo ikke?

Les også

Fagforbundet streiker for rettferdig pensjon

Er det bare titler på utdanning, utdanningssted og yrket det skal heves standard på? Hva er vel en høy tittel verdt, når man til syvende og sist sitter der som en lønnstapende pensjonist uten livsvarig AFP?

Samfunnet vårt trenger både det private og det offentlige. Der er vi helt enige, PBL. Der var vi også enige i 2021, da dere tok de ansatte ut i en politisk streik mot regjeringen som ville kutte pensjonstilskuddet til de private. Der kjempet jeg nok en gang for arbeidsplass og arbeidsgiver.

Rettighetene våre bør derfor også være de samme, noe PBL selv sier de er veldig opptatt av. For la oss være brutalt ærlige, PBL: Kjemper dere virkelig like mye for meg – som jeg gjør for dere hver dag?

Det føles ikke sånn akkurat nå.

Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig skuffet. Skuffet over at «titlene» mine og engasjementet mitt ikke betyr noe. Eller er verdt nok for dere, til å kunne gi en anstendig pensjon, når jeg ikke lenger kan være den barnehagejenta jeg egentlig er ment til.