Skip to main content

Vant Emmy for serie om seksuelle overgrep

PRISVINNERE: Stine Kühle-Hansen fra Kolsås i midten med Emmy-statuetten. De øvrige er fra Bivost Film og NRK Super, fra venstre Trond Jacobsen, Marianne Müller, Tonje Voreland og Ilze Burkovska Jacobsen. Serien har også vunnet Gullruten i 2018 og fikk også Bronse i Prix Jeunesse International 2018.

Animasjonsserien «Kroppen min eier jeg» er kronet med Emmy-pris. Bak filmen står en stolt Stine Kühle-Hansen fra Kolsås.

– Jeg føler en stor glede og takknemlighet, sier manusforfatter Kühle-Hansen (52).

Allerede i november 2017 hadde serien premiere på NRK Super. «Kroppen min eier jeg» vant Gullruten i 2018 for beste barne- og ungdomsprogram sammen med NRK Supers temadager om overgrep, og fikk også Bronse i Prix Jeunesse International 2018.

– Dette er en døråpner og vil gjøre det lettere å nå ut til barna, sier hun.

Tillitspersoner

Kühle-Hansen er pedagog og utdannet spesialist innen forebygging av seksuelle overgrep. Nå jobber hun som forsker og Phd-student ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Kolsås-kvinnen mener at serien, som er laget av Bivrost Film i samarbeid med NRK Super og Redd Barna (ekstern lenke), har sin styrke i at brukerperspektivet står i førersetet.

To ting var viktig for henne da filmen ble laget: at den ikke skulle være dyster og skremmende.

– Og at det ikke skulle fremstå som om det er den mørke, skumle, fremmede mannen som er den typiske overgriper, sier hun.

Da kjenner ikke barna seg igjen, forklarer Kühle-Hansen, fordi overgriperen som regel er en tillittsperson som barnet kjenner. De har ønsket å avlive myter om overgrep.

 

AVLIVER MYTER: Filmen har som mål å avdekke myter om seksuelle overgrept, blant annet myten om at overgriper er fremmed og skummel.

Usikre voksne

Mange voksne føler seg usikre på hvordan de kan snakke med barn om seksuelle overgrep.

– Filmene og veiledningsheftet gjør det enklere å begynne å snakke om temaet, slik at barn får viktig kunnskap om hva overgrep er, at det er ulovlig, og hvor de kan få hjelp, sier seksjonsleder i Redd Barna, Thale Skybak, på organisasjonens hjemmesider.

Kühle-Hansen forklarer at det har vært viktig at serien kan ses av barna alene, og være mest mulig selvforklarende.

– Derfor er det spesielt viktig at barna kjenner seg igjen i det de ser.

I fjor høst skrev Budstikka om NRK-profilen som har skrevet bok knyttet til sine egne opplevelser med seksuelle overgrep.

Samarbeid med Jar-elever

I fjor ble det klart at en plan med 52 punkter skal lære barn i Bærum om kropp og egne grenser.

Det gjøres i dag forebyggende arbeid både i barnehage og skole.

Seksuelle overgrep står på pensum i bærumsskolen i dag.

– Det viktigste er å sikre at dette gjennomføres for alle barn i Bærum uavhengig av hvilken barnehage eller skole de går på. I tillegg er planen helt konkret på hva barn og unge skal lære, for å sikre likhet, systematikk, gjennomføring og rapportering, sa leder i hovedutvalg for barn og unge, Anne Lene W. Hojem (H), da planen ble lansert.

Stor gjennomgang

Budstikka dokumenterte i en artikkelserie i fjor at 78 personer er domfelt for seksuelle overgrep på barn de siste ti årene i Asker og Bærum.

Til sammen er det 110 ofre, 85 jenter og 25 gutter, under 16 år. De er toppen av isfjellet, ifølge Kripos.

Én av fem kvinner og én av ti menn oppgir å ha vært utsatt for en form for seksuelle overgrep i barndommen, ifølge Bufdir.

SEKSUELLE OVERGREP I ASKER OG BÆRUM  

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.