Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sitatene er hentet fra replikkvekslinger mellom besøkende i bokhandlere i Asker og Drammen og meg som stilte spørsmålet og skrev signaturer på egne klimabøker.
Ikke noe feil med bøkene. Konsernsjefene i Statkraft og Norske Skog sa om boken «Hvem kan løse klimakrisen?» (2020) som solgte bra, at «Alle som er opptatt av å løse klimakrisen, må lese denne boken.»
Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU sier om «Det grønne sporet» (2022): «På tide med en klimabok om målrettet handlekraft.»
Klimaet reddes hvis grønt betaler seg
Svaret «Nei, ikke i dag» er likevel dekkende for hva flere forfattere av klimabøker erfarer:
De store bokkjedene gjør ikke sentralinnkjøp fordi «klimabøker selger ikke» og uten å lese manus.
Alle aviser mottok omtale fra NTB av den første boken min; ingen anmeldte den. Få klimabøker blir. Heller ikke i de Amedia-eide avisene Budstikka og Drammens Tidende som ligner mer og mer på Se og Hør med vekt på sosialpornografi fremfor å være viktige stemmer i samfunnsdebatten.
Landsdekkende medier dekker fortsatt korona. Så kommer krigen i Ukraina, skyhøye priser på drivstoff og strøm, renteøkninger og inflasjon. De to regionale avisene, og jeg leser begge, vier sine forsider til de lokale ofrene og mener åpenbart at klimakrisen ikke når opp i forhold.
Best for klimaet at Viken består
Det er tydelig at innkjøpere av bøker så vel som journalister preges av at vi har fått svært utfordrende hverdager og derfor, på sine måter, svarer «Nei, ikke i dag.».
Dette gjelder også lokalpolitikere. Kun fem fra tre kommuner, Bærum inkludert, er registrert som kjøpere på salgsstatistikken for mine to bøker. Muligens er det et par til. For deres vedkommende burde kunnskap om temaet ikke være å forakte. 25 prosent av velgerne ved siste valg hadde miljø som viktigste sak ved valg av parti.
Bevisstheten om klimaendringer, og konsekvenser av disse, styrkes ikke fordi faktum ikke formidles, så som dette:
FNs generalsekretær: «Verden går mot 2,7 graders oppvarming. Det vil i så tilfelle være katastrofalt!»
Meteorologisk institutt: Temperaturen i Norge var 2,4 grader over normalen i 2020. Kan øke med 4,5 grader i 2100. Tre varmerekorder på Østlandet de siste hundre årene er målt etter 2000.
Når det inviteres til dialog om temaet med folk flest, slik jeg gjorde hos bokhandlere, skjedde følgende: Det ble samtaler med 40 av de i alt 60 som fikk spørsmålet om klimainteresse. 10 kjøpte ikke, mens 30 kjøpte 40 bøker med signatur. Imponerende, spør du meg!
Dette støtter min påstand i boken «Det grønne sporet»: «Bærekraft» innebærer bra for klima og bra for kapitalen og bra for folk flest.
Da ligger det i sakens natur at mediebransjen ikke er bærekraftig fordi «bra for klima» som tema, ikke er «bra nok for kapitalen» som tror «folk flest» ikke er tilstrekkelig interessert.
Ikke merkverdig da begrepet bærekraft hverken gir treff ved søk på Norsk Redaktørforening eller Den norske Forleggerforening.
Mediene, eiere og redaktører, undervurderer både ansvarlige journalisters og egne leseres ønske om mer kunnskap om saken.
Dette kan være et av de største hindrene for å skape den bevisstheten som er nødvendig slik at de som er ansvarlige for å levere på utslippsmål i politikk og næring, stilles til ansvar hvis det ikke leveres.
