– Det trenger ikke være krig eller verdens undergang for at man skal tenke på egenberedskap. Om strømmen forsvinner i noen dager, butikkene er tomme en periode eller telenettet er nede over lengre tid, er det godt å ha et lite lager i bakhånd, sier Solfrid Cristina Hammersmark fra Stabekk.

Da brosjyren fra DSB kom i postkassa i 2018 ble den en god pekepinn på hvordan man kan være forberedt på det uforutsette.

Opp igjennom oppveksten vente hun seg til å planlegge litt lengre frem når familien skulle handle. Siden livet som regel er uforutsigbart mener hun det er greit å ha en plan B.

Les også

Er det noen som har en sekk ved å låne bort? Spørsmålet kom i en chatgruppe for nabolaget

Hun er nå en av flere bæringer som har tatt egenberedskapen på alvor, og deler noen av tipsene sine i håp om at flere kan være klare dersom en krise inntreffer.

DSBs huskeliste

Under finner du Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) egenberedskapsliste. Direktoratet anbefaler at alle Norske husstander har det som står på listen liggende. Listen er lagt opp slik at husstanden skal kunne klare seg selv i minst tre dager mens enten lokale eller nasjonale myndigheter får på plass en kriseresons for å hjelpe innbyggere.

DSBs egenberedskapsliste består av:

  • 9 liter vann per person i husstanden
  • To pakker knekkebrød per person i husstanden
  • En pakke havregryn per person i husstanden
  • Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person i husstanden
  • Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person i husstanden
  • Noen poser tørket frukt eller nøtter,kjeks og sjokolade
  • Medisiner du eventuelt er avhengig av
  • Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
  • Grill eller kokeapparat som går på gass
  • Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • Fyrstikker og/eller lighter
  • Varme klær, pledd og sovepose
  • Førstehjelpspakke
  • Batteridrevet DAB-radio
  • Batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • Tilstrekkelig med tørke- og toalettpapir
  • Litt kontanter
  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/
  • Rødsprit til oppvarming og matlaging
  • Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

Uten mat og drikke...

– Først og frem; spis det du kjøper – kjøp det du spiser. Selv i en presset situasjon vil du helst spise mat du faktisk liker. Prøv å finne det du er glad i med lang holdbarhet, gjerne noe med variasjon i smak og næringsverdi, ikke bare kjøp en masse vilkårlig hermetikk for å ha, råder Hammersmark.

Hun legger til at man ikke bare bør la lageret sitte og vente til krisen inntreffer, men heller bruke det aktivt.

Les også

Mike hamstrer mat for å sikre seg i en nødssituasjon

Selv har hun et rom med alt fra vann, mel, hermetikk, pålegg, knekkebrød og annet som hun bruker som både egenberedskapslager og spiskammers. Når hun kjøper nye varer, setter hun dem inn på lageret, og rullerer ut den eldste versjonen av varen til middagsbordet. Slik unngår hun matsvinn mens beredskapen også holdes ved like.

Hun minner om at mengden vann hver person bør ha i lager, ifølge DSB er hele ni liter.

– Ni liter per person høres kanskje litt mye ut, men når du husker at det skal holde til drikke, hygiene, oppvask, matlaging og annet i tre dager blir det faktisk litt lite.

– Mange tar vann for gitt, tror Hammersmark.

Ekstratips

I tillegg til det som er står oppført på DSBs liste over anbefalte ting å ha i hus, har Hammersmark også funnet et par ekstra ting som de som ønsker å være godt forberedt kan ha:

  • En pizzastein: Dersom strømmen er borte lar denne deg gjøre en vanlig grill eller i noen tilfeller peis om til en stekeplate eller ovn.
  • Engangsgrill: Generelt sett lett å bruke, fungerer også i kulde.
  • Hvetevarmer: Kan varmes opp eller fryses ned på flere måter. God hjelp til å regulere kroppstemperatur. En tradisjonell varmeflaske er også fin hvis man ikke har strøm, men varme vann på primus. Dens opprinnelige formål; å motvirke støl i nakken.
  • Våtservietter: Praktisk måte å vaske seg på dersom vannet i springen forsvinner i lengre tid. Da kan også mer av vannet du har gå til drikking og matlaging.
  • Søppelposerull: Har hundre bruksområder i en krise.
  • Tur-toastjern: Veldig snedig å ha, da du kan lage varmmat i vanlig peis om strømmen er borte.
  • Håndvarmere: Kan brukes om igjen flere ganger og gir rask varme når du trenger det.

Hvordan få maten til å vare

Ingrid Delgado fra Lysaker har vært opptatt av å være selvforsynt og å bevare mat så lenge hun kan huske.

– Loppemarkeder og Norgesglass er gull verdt. Folk vet ikke hvor mye de kan få ut av råvarene sine om de bare bevarer og behandler dem riktig, forklarer Delgado.

Hun viser frem ulike maskiner og verktøy, både elektriske og manuelle.

– Dehydratoren sørge for at frukt og grønt varer mye lengre enn det ellers ville gjort. Du har sterilisatoren, som gjør det mye lettere å bevare kjøtt uten å måtte fryse det. Dette gir et til tre års ekstra holdbarhet avhengig av matvaren, forteller hun og fortsetter:

– Saftkoking kan gi deg flere drikker med ulike næringverdiger, og du kan tørke restene av frukten og grønskene du bruker til senere. Ingenting trenger å sløses med.

Selv om Delgado anbefaler å prøve å være så selvforsynt som mulig, sier hun det også er visse matsorter det er lurt å ha flere bokser liggende med i tilfelle.

Hun nevner blant annet ris, kikerter og bønner som gode varer folk burde ha liggende. Disse kan også kan tørkes for å lage mel til brødbaking.

Og hvis strømmen går i samme slengen?

– Noen av prosessene krever strøm for å få gjennomført, men ingenting på lageret mitt trenger strøm for å oppbevares eller forberede. Så lenge du legger inn en liten innsats nå mens det er strøm, trenger du ikke bekymre deg om strømmen forsvinner, sier Delgado.

Hun nevner at det også er lurt å ha all provianten sin sortert i tette, lukkede beholdere. Både for å hjelpe holdbarheten holde seg og for å unngå at insekter finner veien til det i løpet av de varmere månedene.

Holde varmen

I løpet av de kalde månedene, derimot, ligger fokuset primært på det å holde seg varm.

En ting er å ha gode klær liggende, men både Delgado og Hammersmark peker på at en ordentlig peis kan være en utrolig nyttig ressurs. Både for varme og matlaging.

– Vi ser jo hvor kjekt det er å ha mer enn én måte å varme seg på. Jeg synes det er synd at så mange velger å fjerne peisen fra huset sitt når de renoverer nå om dagen, og at mange nye leiligheter bygges uten, sier Hammersmark.

Deler med andre

Delgado nevner at selv om hennes lager primært er ment for henne og familien, er terskelen lav for å dele det hun har og hjelpe andre.

r

– Vi må være villige til å hjelpe andre, men vi må også være villige til å ta imot hjelp. Jeg har veldig lyst til å starte en slags åpen workshop for matpreservering, hvor folk kan komme og lære å sylte, tørke, safte eller hermetisere maten sin, forteller hun.

Solfrid Hammersmark tenker tilbake til pandemiens første dager.

– Det er ikke nødvendigvis det at jeg er redd for at noe skal skje, det er mer det at jeg rett og slett bare liker å ha tryggheten av at om noe skjer, kan jeg gjøre noe, spiller Hammersmark inn.

Hun var ute på sin ukentlige handletur da nedstengningen ble annonsert 12. mars 2020. Ti minutter etter at handleturen begynte, var butikken stappfull og ribbet.

På minutter hadde de fulle dopapirhyllene tømt seg.

– Jeg hadde tatt ned en pakke fra hylla før det hele startet. Jeg handler det jeg trenger hver uke, for ikke å tære på lageret. Den pakken endte jeg opp med å gi til en fortvilet trebarnsmor som hadde kommet for sent. Det er første og eneste gangen en fremmed har gitt meg en klem over toalettpapir, ler hun.

Hun presiserer at kanskje den viktigste delen av egenberedskap, er å snakke med nære og naboer - om beredskap hvis det passer, men også for å bevare et godt miljø rundt seg.

– Vi er alle del av beredskapen. Vi kan ikke forberede oss for å hjelpe alle, men vi må også være medmennesker.