Ina (født 28.3. 1956, død 9.12. 2022), den høyreiste, sterke og flotte kvinnen med det lange blonde håret har forlatt oss. Døden var en kjærkommen avslutning på en 10 år lang og på slutten smertefull prosess. Alzheimers sykdom brøt henne ned og hun ble borte fra oss venninner og for de som sto henne særlig nær, Stilluf og barna Ari, Idar og Tiril.

Født på Jar med Øvrevoll galoppbane som nærmeste nabo, etablerte hennes langvarige forhold til hester, og særlig araberhesten. Friluftsliv med hunder var Inas liv, også etter at hun og Stilluf fant sammen og flyttet inn i en nedfallen hytte på Krokskogen i 1980. Ina var 24 år, Stilluf 30. På skogen skapte de etter hvert sitt eget lille «Soria Moria». Et unikt sted som de delte med venner og barnas omgangskrets.

Ina fikk, etter utdannelse som heimkunnskapslærer på Stabekk Husmorskole, 32 års virke som lærer i Bærumsskolen. Først på Lysaker, så Mølladammen og Bjørnegård skoler. Livet på skogen var preget av friluftsliv, turer, lærergjerningen, hesteoppdrett og arbeid med å etablere en bedre hytte, stall, beiter, stabbur, ridebane, hingstestall og hundehus mm. En litt spesiell skolevei for barna, men mye moro på skogen. Mange gode boller, mye godt bakverk.

Etter 20 år på skogen fant Bærum kommunen i sin visdom ut at Ina med familie måtte flytte. Utkastet fra eget hjem fordi det ikke er lov å bo i en hytte.

Familien flyttet ned i Lommedalen, hvor de fikk muligheten til å overta det gamle industristedet T. Johnsrud Kasse- og Trævarefabrikk, ved Lommavassdraget. Nok en gang ble det etablert en arbeidsplan for hva som kunne gjøres med dette svært nedslitte, men unike område. En visjon ble tegnet ut, knyttet til et stort tun, med nytt bolighus, stall, rehabilitering av bygg og reetablering av tidligere tiders virksomhet på eiendommen.! 5-20 år ga Ina og Stilluf seg for å realisere visjonen sin.

Samtidig med dette arbeidet var Ina den beste turvenn du kunne ha. Hun bidro til fantastiske turer og overnattinger i skogen, på fjellet og på Tjøme. DNT-hytter var et 2. hjem for Ina og oss venninner.

I april 2013 mistet Ina evnen til å skrive og måtte slutte som lærer. Fra da av var Ina avhengig av den hjelpen Stilluf bidro med selv og som han organiserte for Ina. Fra april 2019 hadde Ina behov for hjelp 24/7. En stor takk til Bærum kommune som bidro sterkt og kontinuerlig til at Ina kunne bo og dø hjemme.

Når vi nå har tatt avskjed med Ina vil vi være takknemlig for hva hun har vært og fått bety, med sitt mer enn skulderlange blonde hår, strålende hvite smil og hjertelig latter.

Signe sorgen.

May Britt Tømmervik