Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som bussjåfør i Asker og Bærum siden 1994, i Asker siden 2003, er det mye jeg og andre sjåfører reagerer på, men som blir avgjort uten at vi blir spurt.
Flere reportasjer i media henger ut oss sjåfører som om vi ikke kan kjøre buss.
Sannheten er at det er mange dyktige sjåfører. Men de som bestiller busser til oss, eller planlegger infrastruktur, har ikke kontakt med den kompetansen vi sjåfører innehar.
Dette gir et dårlig resultat som flere burde ta innover seg. Men det er sjåførene som får skylden.
Kritisk brannsjef: – Ikke kan man kjøre bil. Ikke kommer bussen. Men ungene skal jo på skole og i barnehage
En dårlig avgjørelse ble tatt i 2010, noe som er en medvirkende årsak til at infrastrukturen ikke er like bra lenger.
Før 2010 hadde busselskapene i Asker og Bærum flest 12 meter lange busser. Schøyens Bilcentraler hadde noen 15 meter lange busser, og Norgesbuss hadde noen 18 meter lange leddbusser som hadde drift på mellomakslingen og styrende bakhjul.
Dette var busser bygd for norske forhold, og de ble brukt til passende avganger. 12-meterne var de aller smidigste tett etterfulgt av 18- og 15-meterne i den rekkefølgen.
I 2010 bestemte Ruter at alle bussene i Asker og Bærum skulle være 13 meter. Dette medførte en økning av akselavstand på nesten 1 meter.
Her står bussen bom fast: – Kan ikke forberede seg på dette
Bærum kommune måtte da gjøre om på flere trafikkøyer for bussens fremkommelighet. Og de kryssene som ikke ble gjort noe med, ble trangere å ha med å gjøre for oss sjåfører.
Skadekostnadene til selskapene økte betraktelig. Og kapasiteten til lokalbussene i Asker økte kun med fem ståplasser.
Var det verdt det? Tydeligvis. For i 2020 vant busselskapet frem med anbud hvor 68 prosent av bussparken er 15 meter og 32 prosent er 13 meter.
Og som media også har reportasje om, det er ikke alle ruter som er egnet med 15 meter lange busser (Hyggen), eller veier som er egnet til at to 15 meter lange busser møtes og passerer hverandre.
Men noen som ikke blir utsatt for utfordringene, bestemmer at vi sjåfører bare skal gjøre det beste ut av det å bli uthengt i media.
Har stått på kryss og tvers de siste ukene: – Finnes ikke gode unnskyldninger for å være en trussel for deg selv og andre
Rundkjøringen i Heggedal var ikke en utfordring før Ruter la om bussrutene slik at rute 280 ikke gikk til Rustadgrenda lenger, men må snu i Heggedal. En avgjørelse tatt uten kontakt med sjåførene.
Rundkjøringen er bygd slik at sjåførene må gjøre alt riktig for å unngå å rygge en 13 meter lang buss. Forutsetningen er at det er snøfritt slik at man kan legge overhenget langt utover rundkjøringen, og at man ikke kjører elbuss (dårlig svingradius).
Hvis man har gjort alt riktig, greier man å snike høyre speilarm på innsiden av lyktestolpen som står i utgangen av rundkjøringen mot sentrum. Men da har man gjort alt etter presisjon.
Jeg har kjørt buss i 29 år, og jeg forventer ikke at en nyutdannet sjåfør har den samme kompetansen.
Jeg har gjort mine feil opp gjennom årene, men har vært heldig og gått gradene fra 12 meter lange busser med plass til å gjøre feil til dagens busser med minimal feilmargin.
Og jeg priser meg lykkelig over å slippe dagens leddbusser med drift på hengeren om vinteren.
Vi risikerer livet i møte med personbil grunnet dårlig sikkerhet. Fortjener vi å bli uthengt?